Det var i 2012 at ideen først kom opp. Fisker Pål Roaldsnes på Mørekysten var skipper på trål og opplevde datidens krav til innrapportering og informasjonsinnhenting som lite brukervennlig.

– På vei ut til fiskefeltet brukte vi å ringe Kystvaktsentralen for å høre hvor det var satt ut fiskebruk, samt å melde inn hvor vi planla å sette trålen. Men da tråleren ankom fiskefeltet, viste seg svært ofte at informasjonen vi hadde fått av Kystvaktsentralen var for gammel og ikke til å stole på, sier Roaldsnes.

For trålfiskerne er det spesielt viktig at garnfiskerne ikke uforvarende setter bruket sitt for nært der det skal tråle, forklarer han.

På den tiden hadde Kystvaktsentralen manuell plotting av informasjonen i kart. Dette var en operasjon som var både tid- og ressurskrevende, og som resulterte i at fiskerne ikke fikk oppdatert informasjon.

– Tanken var at dersom vi kunne få et enkelt digitalt verktøy som viste oss aktive fiskebruk i sanntid, ville det hjelpe oss til bedre planlegging og færre konflikter i fiskefeltet, sier Roaldsnes.

Forenkling av fiskernes hverdag

Etter flere års jobbing er løsningen nå klar: Det digitale verktøyet FiskInfo samler informasjon som hjelper fiskerne ute i felt. Det ligger i portalen til Barentswatch og har blitt så pålitelig og godt at det fra nyttår ble obligatorisk å bruke for å innrapportere faste fiskeredskap.

Det er SINTEF Nord med prosjektleder Ståle Walderhaug som har ledet prosjektet fra start til mål. Han er takknemlig for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) sitt initiativ og påtrykk, samt kunnskapen de har om næringa.

– Det første vi gjorde var å identifisere brukernes ønsker, samt gjennomgå hvilke tekniske funksjoner som kunne forenkle informasjonsflyten i fiskeflåten, sier han.

Dagens løsning gir mye informasjon: I tillegg til å se aktive fiskeredskaper og når brukene har blitt røktet, kan fiskerne se vær- og vinddata, bølgevarsel, hvor det drives seismikk og hvor det drives prøveskyting. De kan også se faste installasjoner fra andre næringer, for eksempel oppdrettsanlegg. Blant annet.

Mer enn han forestilte seg

Det interaktive verktøyet inneholder nå så mye data at prosjektlederen anbefaler selv å ta en titt. Er du ikke interessert i all informasjonen som ligger der, kan enkeltfunksjoner slås av og på.

Fisker Pål Roaldsnes er spesielt fornøyd med at du også finner kontaktinformasjon til båter, samt posisjonene deres.

– Dette er av svært stor verdi for oss når vi skal kommunisere med båtene ute på feltet, sier han.

Han mener at tjenesten har blitt det han hadde forestilt seg - og til og med litt mer.

– Sammenlignet med slik det var tidligere, sparer det oss for mye tid. Vi har informasjon som gir oss bedre beslutningsstøtte før og under fangst, samt at det forebygger konflikter på fiskefeltet.

En flerstegs reise

Første utviklingstrinn i FiskInfo-prosjektet ble utarbeidet i Red Rap. Dette var en e-post-funksjon som gjorde at Kystvaktsentralen kunne dra informasjon fra e-post over i kartet uten manuelt å måtte plotte det inn. Denne ble lansert på LofotFishing i 2013.

Neste fase var å sammenstille informasjon fra Kystvakten med annen type informasjon som fiskerne har bruk for ute. Mens interessen var beskjeden i starten, til dels fordi mange fiskere ikke hadde internettforbindelse ute på havet, begynte det nå å ta av. Inne på Barentswatch lå nå all info som fiskerne tidligere hentet fra en rekke ulike steder, samlet på ett sted.

– Dette effektiviserer nødvendig informasjonsinnhenting og gjør det lettere å ta beslutninger om fiske, sier Eivind Rinde, som er prosjektleder for Barentswatch-portalen.

Etter hvert ble det også mulig å registrere sine data og hente ut data rett fra kartplotteren om bord i båten, noe som forenklet rapporteringen ytterligere. Dette har nå blitt den vanligste måten å bruke portalen på.

– Fiskerne ønsker ikke å bruke masse tid på innrapportering, og ettersom kartplotteren uansett alltid er i bruk ombord, er det denne som ofte foretrekkes, sier Rinde.

Plattformen er i daglig bruk

Verdien av tjenesten vises i bruken: Hvert år siden 2017 har bruken økt, og tjenesten er nå den overlegent mest brukte på Barentswatch. I tillegg kommer de som bruker portalen gjennom kartplotter.

FiskInfo-portalen på Barentswatch har blitt en plattform for det meste fiskerne har bruk for av informasjon. Her kan de også legge inn info om røkting av redskap, noe som innebærer å sjekke at redskapet er i orden, og ikke minst registrere tapte redskaper.

– Når fiskeredskapet er rapportert i bruk, trenger fiskeren kun å trykke på en enkelt knapp for å melde inn tapt redskap. Da har systemet eksakt posisjon på redskapet som er tapt, noe som øker sannsynligheten for å finne det igjen når Fiskeridirektoratet har sine årlige oppryddingstokt, sier Rinde.

Les mer om denne tjenesten i en artikkel hos Barentswatch.

Planer om videre utvikling

Nå jobber SINTEF med å finpusse på tjenesten fangstanalyse. Tjenesten sammenstiller historisk fangstinformasjon fra år 2000 til nå for å kunne gi en oversikt over hvilke arter det er sannsynlig å kunne fiske til hvilken tid og i hvilket geografisk område, koblet opp mot vær og klimatiske forhold.

– Vi har testet tjenesten med fiskere fra alle flåtegrupper, samt lærere som underviser i fangst og fiske på videregående skoler. Alle synes dette er interessant og nyttig, men fra forskjellig ståsted, sier Ståle Walderhaug.

Den videregående skolen på Gibostad skulle umiddelbart bruke dette i undervisning, og de største flåtegruppene ser på trender over tid.

– Enkel tilgang til oversiktlig historikk vil kunne brukes til å gjøre energieffektive beslutninger, noe som er bra både for klimaet og lommeboka, sier Walderhaug.

Tjenesten er tilgjengelig nå og kan på sikt komme til å bli integrert med FiskInfo.

Artikkelen er produsert og finansiert av FHF

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond:

• 

  Laksen er like glad om den får flere behandlinger for lakselus

• 

  Flest fisk rømmer på grunn av hull i not

• 

  Kan det å spise mager fisk i svangerskapet gi barnet bedre utvikling?

• 

  Sjømat er miljømat

Les flere saker laget av Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings­fond her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER