Jod dukker stadig opp i mediene: Får den norske befolkningen i seg nok av dette viktige stoffet og hva er de beste kildene til jod?

Jod er viktig for normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster og småbarn, men det er også viktig for oss gjennom hele livet, sier forsker Lisbeth Dahl i en artikkel på nettsidene til Havforskningsinstituttet.

Gravide og ammende har et større behov for jod fordi de også skal dekke barnets behov. Verdens helseorganisasjon slår fast at mangel på jod er den største årsaken på verdensbasis til hjerneskade som kan forebygges.

• Les også: Gravide har fortsatt for lite jod

Sjømat har mest jod

I det norske kostholdet er sjømaten den matvaregruppen med mest jod. Det er først og fremst den magre fisken som torsk, hyse og sei som inneholder mye jod.

Samtidig falt nordmenns sjømatkonsum med 15 prosent det siste året og med 26 prosent over de siste fem årene. Nedgangen er størst blant unge under 34 år. I denne gruppen har fiskekonsumet falt med 46 prosent siden 2012, ifølge Sjømatrådet.

Vi trenger omtrent 150 mikrogram jod hver dag, gravide noe mer. Et måltid torsk på 200 gram gir deg cirka 200 mikrogram jod, ifølge melk.no. Sild og makrell, som er fete fiskeslag, er også gode kilder.

Andre gode kilder til jod er melk og melkeprodukter, og det er spesielt brunosten som inneholder mye jod. En skive grovt brød med brunost gir deg cirka 26 mikrogram jod, ifølge melk.no.

– Det er viktig at mager fisk blir tatt med som en viktig kilde til jod i Norge, sier forsker Maria Wik Markhus fra Havforskningsinstituttet.

• Les også: Gravide som spiser for lite jod kan få barn med atferdsproblemer

Mammas mat

Flere nyere studier viser at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen i Norge. Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) viser at barn av mødre med lavt jodinntak i svangerskapet har økt risiko for språkforsinkelse, atferdsproblemer og redusert finmotorikk i treårsalderen. Denne studien er publisert i The Journal of Nutrition. 

MoBa-studien har tidligere vist at kun 21,7 prosent av kvinnene hadde et jodinntak per dag innenfor anbefalt mengde.

Med bakgrunn i disse resultatene ønsket Havforskningsinstituttet med finansiering fra FHF å undersøke om inntak av mager fisk i svangerskapet øker mors jodstatus, samt påvirker barnets utvikling målt ved ett års alder. Mammas mat-studien startet i 2016 og de siste barna i studien skal undersøkes i løpet av høsten.

• Les også: Jod fordufter fra bordsaltet

400 gram torsk i uka

Kvinner ble rekruttert til studiet i starten av svangerskapet, og ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk utdelt porsjonspakket torsk og ble bedt om å spise 400 gram per uke. Den andre gruppen ble bedt om å fortsette og spise som før.

– Vi ønsket ikke å gi kvinnene mer torsk enn dette da vi vet at de fleste har flere kilder til jod i sitt kosthold, sier Maria Wik Markhus. Torsken for hele studien kom fra samme leverandør og samme parti for å gjøre det likest mulig.

Det ble tatt biologiske prøver på to tidspunkter i svangerskapet samt av mor og barn gjennom barnets første leveår. Kvinnene ble også bedt om å føre matdagbok for spesifiserte matvaregrupper i gitte uker.

Spørreskjema om barnets utvikling ble fylt ut av foreldrene ved tre, seks og elleve månedersalder. Ved elleve månedersalder ble barna i tillegg vurdert ved hjelp av en godkjent standard utviklingstest (Bayley-III) som tester barnets utvikling.

– Nå har vi kommet så langt i studien, at alle babyene har blitt booket inn til time til Bayley-III undersøkelsen, sier Markhus.

Dette er den første studien av sitt slag, og resultatene kommer mot slutten av året.

Referanse:

Maria Wik Markhus mfl: Effects of cod intake in pregnancy on iodine nutrition and infant development: study protocol for Mommy’s Food - a randomized controlled trial. BMC Nutrition, 17.2.18.