Denne artikkelen er produsert og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering - les mer.

Hull i not sto for hele 76 prosent av rømt laks og regnbueørret ifølge forskere.
Hull i not sto for hele 76 prosent av rømt laks og regnbueørret ifølge forskere.

Flest fisk rømmer på grunn av hull i not

Hull i nota er den vanligste årsaken til rømming av oppdrettslaks og ørret. Årsaken er ofte at den kommer i kontakt med annet utstyr.

Publisert

Gransking av rømmingshendelser på oppdrettsanlegg kan gjøre det enklere for oppdrettere å finne årsakene til at fisken rømmer og sette inn gode forebyggende tiltak.

I forskningsprosjektet Kunnskap og metoder for å forebygge rømming har forskerne derfor i samarbeid med bedrifter undersøkt hva som var årsakene til at oppdrettslaks og regnbueørret rømte fra anlegg i tiden 2010–2018. Prosjektet er finansiert av FHF.

I gjennomsnitt har 0,05 prosent av fisken i norske merder blitt registrert som rømt i denne perioden. En merd er en innhegning i sjø som brukes i oppdrettsanlegg.

Resultatene viser at hull i not sto for hele 76 prosent av rømt laks og regnbueørret. En av de viktigste årsakene er at nota har kommet i kontakt med bunnring eller lodd ved sterk strøm og håndtering av lodd.

I tillegg kommer annet utstyr som kan komme i kontakt med not, for eksempel dødfiskpumpa. Den ligger på bunnen og samler opp død fisk i merdene. Fortøyning, propeller på fartøy og forskjellig utstyr som lys og kamera kan også ødelegge nota.

– Hull i nota oppstår ikke av seg selv, og så lenge den står uforstyrret i sjøen, tåler den både strøm og bølger i havet. Det er derfor viktig å være oppmerksom på alt utstyret den kan komme i kontakt med på anleggene, sier prosjektleder Heidi Moe Føre i Sintef Ocean.

Fire hovedårsaker til rømming

Hvis oppdretterne oppdager eller får mistanke om at fisk har rømt, så rapporterer de det inn til Fiskeridirektoratet. I perioden 2010–2018 ble det rapportert 514 rømninger. I 305 av disse tilfellene konkluderte direktoratets folk med at fisk hadde rømt.

For å komme frem til de vanligste årsakene har forskerne gått gjennom data fra rømningsmeldinger og Fiskeridirektoratets tilsynsrapporter. I tillegg har de intervjuet ansatte hos flere bedrifter.

Forskerne har funnet fire hovedårsaker til at fisken rømmer. I tillegg til hull i not skjedde rundt 16 prosent av episodene med rømming på grunn av at nota havner under vann.

– For at en merd skal holde fasongen sin, så er den avhengig av fortøyningssystemet. Hvis det er uvær og svikt i fortøyning, så kan flytekragen som holder nota oppe falle sammen og forårsake kollaps, sier Moe Føre.

De to siste årsakene til at fisken rømmer, er mindre vanlig, men det kan være lekkasje fra kar eller at den rømmer under transport.

Det er fire hovedårsaker til at fisk rømmer fra oppdrettsanlegg
Det er fire hovedårsaker til at fisk rømmer fra oppdrettsanlegg

Lekkasje fra kar kan oppstå når oppdretterne skal flytte fisken fra karene de bor imens de fortsatt er på land. For eksempel når fisken skal vaksineres. Da transporterer de fisken i kar med vann inni. Dersom det da er brudd på rørene, kan fisk rømme.

Det samme kan skje under transport av fisk fra for eksempel settefiskanlegget fisken bor i som liten og til sjøanlegget, eller når den skal fraktes til slakteriet.

Ofte sammensatte årsaker til rømming

Ofte er det heller ikke bare en årsak til at fisk rømmer. Det er gjerne sammensatt.

– Selv om det er direkte tekniske årsaker til skadene, ser vi at det kan være menneskelige og organisatoriske faktorer som ligger bak disse igjen, sier Moe Føre.

Det kan for eksempel være at anlegget har manglende bemanning og ressurser, arbeidsplanlegging og kommunikasjon mellom ansatte og vedlikehold av maskiner og utstyr.

– Hull i nota er kanskje forårsaket av at den har vært i kontakt med en kjetting, men det er viktig å undersøke hvorfor det skjedde. Det kan for eksempel være en arbeidssituasjon hvor den ansatte ikke hadde informasjonen den trengte, eller at utstyret ikke har vært installert riktig, sier Føre.

Uvær og arbeidsoperasjoner kan forårsake rømming

Særlig under avlusning og uvær gjelder det å være ekstra oppmerksom. Rundt halvparten av den innrapporterte rømte fisken, rømte under disse omstendighetene.

Under uvær vil notveggen ikke stå rett ned som den gjør under rolige forhold, men legge seg på siden. Den kan da bli utsatt for slitasje fra ekstrautstyr i og rundt nota.

– Når det er meldt dårlig vær, er det viktig å være ekstra oppmerksom på utstyret som befinner seg rundt nota siden det er større sjanse for hull. Ansatte på oppdrettsanleggene kan for eksempel gå over og sjekke at alt er riktig installert før en storm, siden de ikke kan oppholde seg på merdene under uværet på grunn av sikkerhet. Det kan gå mange timer eller dager før de har mulighet til å komme seg ut og sjekke merdene, sier Moe Føre.

Det er også større risiko for at fisk rømmer under ulike arbeidsoperasjoner som for eksempel avlusning av laksen.

– Nota kan ha hull uten at fisken svømmer gjennom. Men om fisken blir trengt sammen før en behandling, kan dette presse på nota slik at den svømmer ut gjennom eventuelle hull, sier Moe.

Samarbeid med bedrifter

Forskerne har samarbeidet med bedrifter, både som diskusjonspartnere og gjennom intervjuer av ansatte på anleggene, hvor de har undersøkt årsakene til innrapporterte rømningsmeldinger. En av disse er Midt-Norsk Havbruk, som holder til i Trøndelag.

– Det er lenge siden vi opplevde rømming av fisk, og det er noe vi vil unngå. Derfor er vi opptatt av å forebygge. Jeg synes det har vært veldig nyttig å delta i prosjektet for å finne bakenforliggende årsaker. Det har også vært nyttig å høre andre bedrifters erfaringer og intern gransking, sier marinbiolog Anne Grete Nordalen.

– Vi har alltid vært opptatt av å forebygge, som å kontrollere anlegget før og etter uvær. Prosjektet har satt enda mer fokus på menneskelige faktorer for oss, samt at de ansatte får den informasjonen de trenger.

Dette er særlig viktig når de har får nytt utstyr som skal installeres eller når de skal utføre forskjellige arbeidsoperasjoner.

– Da går vi gjennom en operasjonsplan med de involverte. Alle skal få samme informasjon om vær, vind, status på fisken og nøtene skal være kontrollerte, sier Nordalen.

Gjennomgang og utføring av sjekklister før og etter arbeidsoperasjoner er også en viktig del av dette. Et eksempel på en slik situasjon kan for eksempel være trenging av nøter, altså når nota blir snørt slik at fisken blir trengt mer sammen.

Visjonen er null rømming

Forsker Heidi Moe Føre tror at det er viktig at anleggene er robuste mot både tekniske og menneskelige feil, og at de jobber systematisk med tiltak i organisasjonen for å redusere risiko for rømming.

– Det rømmer statistisk sett lite fisk, og jeg har inntrykk av at det er god standard på norske oppdrettsanlegg med tanke på at norske anlegg har mye dårlig vær og store mengder fisk. Visjonen er samtidig null rømming, så det er målet en må jobbe for, sier Moe Føre.

Se video om de fire hovedårsakene til rømming av oppdrettsfisk (Video: FHF)

Hindre rømming

I forbindelse med prosjektet er det opprettet en egen hjemmeside med informasjon Hindre rømming. Her finner du alt fra animasjoner, korte saker om viktige tema, sjekklister, maler for gransking av rømmingshendelser og forskningsrapporter.

Les mer om prosjektet