− Parasitter i fiskekjøtt kan være helsefarlig. Parasitten Anisakis simplex, som oftest finnes rundt innvollene og i bukhulen, men også i muskel, ble funnet i færre enn én prosent av den undersøkte oppdrettstorsken, forteller forsker Peter Andreas Heuch ved Veterinærinstituttet.

– I villtorsken fant vi den i 87 prosent av fisken vi undersøkte, sier han.

Det kommer fram i en studie som har undersøkt parasittfaunaen og mulig overføring av parasitter mellom vill og oppdrettet torsk i Øksfjord i Finnmark, Helgeland i Nordland og Ålesund i Møre og Romsdal.

− Denne rundmarken kan gi allergiske reaksjoner, både når maten er varmebehandlet og dersom fisken inntas rå, som for eksempel i sushi, sier Heuch.

Levende mark som kommer inn i mennesket kan gi skade på tarmer og andre tilknyttede organer og gi sterke magesmerter. Dette gjelder også for dens like farlige slektning Pseudoterranova decipiens, som ikke ble funnet i oppdrettstorsk i det hele tatt.

− Våre resultater bekrefter tidligere antakelser om at fiskens diett i stor grad avgjør hvilke parasitter den får. Tørre pellets er uten parasitter, og så lenge man benytter slikt fôr er det liten sannsynlighet for å finne slike parasitter i oppdrettstorsken, forteller Heuch.

Men noen garanti mot rundmark vil han ikke gi – torsken spiser gjerne smådyr som tilfeldig er kommet inn i merden.

Parasittpress på klekkeritorsk

Formålet med forskningsprosjektet har vært å bygge opp en database over parasitter som finnes, både i torskeoppdrett og i vill torsk fra områdene rundt anleggene, presiserer Heuch.

− Nivået av parasitter i villtorsken avgjør infeksjonspress mot klekkerifisk når denne settes ut. Akkurat som lakselus infiserer laksesmolt i oppdrett, kan småtorsk fra klekkeri som blir satt i merder bli infisert med parasitter fra vill fisk gjennom den åpne merdveggen.

− Vi har undersøkt hvilke parasitter som finnes i naturlige bestander av torsk rundt oppdrettslokalitetene, og hvor mange fisk som er naturlig infisert der, for å vurdere mulig parasittsmitte mellom bestandene, forklarer han.

Spesielt immunforsvar

Ny forskning viser at torsken har et spesielt immunsystem. Den tolererer mindre mengder av mange forskjellige sykdomsfremkallende organismer uten at immunforsvaret angriper hver av disse spesielt.

I stedet har den utviklet et sterk generelt forsvar som kontrollerer, men ikke nødvendigvis kvitter seg med alle inntrengerne.

− Dette stemmer godt med våre resultater. Vi fant 48 grupper parasitter, men det er færre enn halvparten av de 120 artene av parasitter som har vært funnet på torsk, sier Heuch.

Fremtidig parasittscenario

Det har kommet flere spådommer om hva slags parasitter som vil utgjøre en trussel for torsk i oppdrett.

− Parasitter med direkte livssyklus, det vil si med én vert, er antatt å gi de største problemene ettersom parasittene lett kan utnytte den høyere tettheten av verter til å formere seg raskt, forklarer Heuch.

Undersøkelsen bekrefter at noen direkte overførte parasitter har høyere forekomst i oppdrettet torsk.

– Spesielt ser vi at parasitter som Trichodina spp., og Gyrodactylus spp., vil kunne bygge opp store populasjoner i torskeanlegg, sier han.

− Dette er i noen grad allerede skjedd, flere anlegg har for eksempel måttet behandle fisken mot Gyrodactylus. Hoppekreps som skottelus og torskelus fant vi derimot lite av, noe som overrasket oss, ettersom deres slekning lakselus er så vanlig i lakseoppdrett.

Parasitter med flere verter

Samtidig vil parasitter med flere verter, eksempelvis myxosporidier eller Cryptocotyle også kunne skape problemer på en lokalitet hvis deres mellomverter finnes i nærheten.

− Den vanligste parasitten vi fant, både i oppdrettstorsk og lokal vill torsk, var Cryptocotyle lingua. Det er grunn til å tro at denne parasitten vil fortsette å skape problemer, sier Heuch.

Larver av denne parasitten borer seg inn fiskens hud, og forårsaker svartprikksyke. Prikkene er innkapslede larver og fargestoffet i kapselen smitter av på fileten under huden; ikke farlig for oss mennesker, men det kan se lite appetittlig ut.

– Denne parasitten har tre verter, måke, strandsnegl og fisk, som finnes overalt langs kysten. Den kan derfor bli mer problematisk i fremtiden, understreker han.

Heuch mener det er særlig er seks typer parasitter som kan gi problemer for torskeoppdrettere i fremtiden. Hoppekrepsene Cresseyus confusus, Clavella adunca, Caligus elongatus (skottelus), Caligus curtus (torskelus) og de mikroskopiske Spironucleus torosa og Myxidium oviforme vil kunne opptre i større mengder på oppdrettstorsk i fremtiden.

Begrensninger

Heuch forteller at alle mulige steder i og på fiskene ble undersøkt for å finne parasitter, fra hjernekiste via gjeller til mage, nyre og urinveier.

− Denne svært arbeidskrevende strategien hadde sin pris. For det første var det undersøkte antall fisk på hver lokalitet på hvert tidspunkt relativt lite, og for det andre var det ikke mulig å identifisere og telle alle parasittene som ble funnet.

– Selv med disse begrensningene er undersøkelsen likevel en av de mest omfattende i sitt slag, og de innsamlede data har gitt en god indikasjon på hva som kan utvikle seg av parasittproblemer i torskeoppdrett fremover, sier han.

Referanser:

Heuch m.fl.: Parasite faunas of farmed cod and adjacent wild cod populations in Norway: a comparison, Aquaculture Environment Interactions, Vol. 2: 1–13, 2011, doi: 10.3354/aei00027.

Heuch m.fl.: Parasitter på vill og oppdrettet torsk - en sammenligning, Veterinærinstituttet, Rapport 12-2011.