Ikke for fort, og ikke for sakte. (Illustrasjonsfoto: Marine Harvest)

Slappe dager stresser laksen

For sterke sjøstrømmer går ut over veksthastigheten hos oppdrettslaks. Men slappe dager i merden gjør laksen stresset.

– Middels vannstrømhastighet på om lag 0,8 kroppslengde per sekund gir best resultat, sier stipendiat Frida Laursen ved Havforskningsinstituttet.

Laursen har undersøkt hvordan ulike vannstrømhastigheter påvirker ung laks. Gjennom seks uker studerte hun hvordan fisk under ellers like forhold, levde i tre forskjellige vannstrømhastigheter, fra 0,2 til 1,5 kroppslengder per sekund.

Resultatene viser at det kan være gunstig på flere måter at hastigheten på strømmen ligger langs en gyllen middelvei.

– Denne svømmehastigheten gir samme gode vekst som ved lave hastigheter, og like høyt proteininnhold i fileten som fisk med høyest svømmehastighet, sier Laursen.

Fisken organiserer seg bedre i merden og unngår kollisjoner og finneskader.

– Uønsket adferd går også ned, noe vi ser igjen på stressparameterne fra blodprøvene. Ved denne svømmehastigheten er stressnivået på omtrent samme nivå i hele gruppen, fastslår Laursen.

Laks som lever med lav vannstrømhastighet, får ifølge Laursen høyere fettinnhold i fileten enn i middels til høy vannstrøm.

For høy vannstrømhastighet gir redusert vekst, mer skader på finnene og flere kollisjoner.

Biter mindre

I de seks ukene forsøket varte, studerte Laursen hvordan fisken opptrådde under de ulike strømforholdene. Hun kartla skader på finnene, vekst og også hvordan strømmen påvirket muskler og skjellet hos fisken.

Hun kartla adferd som biting, kollisjoner og plassbytter i laksestimen. Og observasjonene stemmer godt overens med målinger av stressindikatorer fra blodprøver.

– Lav vannstrømhastighet fører til mer variert oppførsel i merden og høyere stressnivå hos laksen.

– Når hastighet øker, ser vi at fisken organiserer svømmingen og lettere finner sin plass i forhold til de andre. Fisken blir mindre aggressiv, gjør sjeldnere forsøk på å bite eller stjele plassen fra de andre, og laktatnivået i blodet går ned, forklarer Laursen.

Bakgrunn:

Frida Laursen ved Havforskningsinstituttet er stipendiat i Forskningsrådets Havbruksprogram. Doktorgradsarbeidet er en del av det større forskningsprosjektet “Exposed salmon farming in high currents and waves”, som skal bidra til å sikre en forsvarlig utvikling mot bruk av mer eksponerte oppdrettslokaliteter.

Powered by Labrador CMS