Annonse

Snorkel gir laksen pusterom fra lusa

Laksen som svømte i merd med lusesnorkel fikk 84 prosent færre lus enn laksen som måtte klare seg uten.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Figuren viser hvordan kontakten er mellom laks og lakselus i merd med og uten snorkel. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Lusesnorkel

Metoden er utviklet i CREATE; som er et senter for forskningsdrevet innovasjon.

Her bidrar forskningsrådet, forskningspartnere og industri (blant annet Lerøy Seafood Group, Salmar og Marine Harvest).   

Prototypene på snorkelen er utviklet av Egersund Net.

Videre testing skjer i et pågående FHF-prosjekt.

Bekjempelse av lakselus

Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringen, og det arbeides stadig med å utvikle metoder som på skånsomt og miljømessig vis holder nede nivået av parasitter på laksen.

Metodene kan deles inn i medikamentelle (bruk av kjemiske midler) og ikke-medikamentelle.

Snorkelen hører til den siste gruppen, der det også eksperimenteres med blant annet laser, permaskjørt, planktonduk og lusefeller.

Luselarvene finnes nær overflaten, og det er i disse vannlagene de kommer i kontakt med og infiserer fisken.

Nå kan det se ut som om forskerne har funnet en metode som gjør at laksen både unngår de luserike vannlagene og sikres trygg tilkomst til overflaten, der den må opp for å fylle svømmeblæren.   

Unngår lusekontakt

Grovt fortalt går metoden ut på å legge et nottak på tre til fem meters dyp som tvinger laksen til å svømme dypere i merden. En snorkel føres fra taket og opp til overflaten, og denne kan laksen bruke for å komme seg opp i frisk luft. 

– Den tette snorkelen sørger for at laksen unngår kontakt med lusene når den må opp til overflaten for fylle svømmeblæren.

– Når luselarvene ikke finner en vert å slå seg ned på, vil de dø ganske raskt, forklarer Frode Oppedal, som er prosjektleder for studiene.

Bedre enn forventet

Oppedal og kollegaene kjørte forsøk med snorkelen på nyutsatt smolt på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll i fjor sommer. De talte lus på ”snorkelsmolten” og smolten i kontrollmerdene fem ganger.

Smolten i snorkelmerdene hadde en reduksjon i lusepåslag på 66 til 84 prosent i forhold til smolten i kontrollmerdene.

Snorkelen og nottaket i merd. (Foto: Havforskningsinstituttet)

– Resultatene var langt bedre enn det vi hadde våget å håpe på. På sikt kan snorkelmerd bli en viktig luseforebyggende driftsform i oppdrettsnæringen, sier Oppedal.

 Potensial for forbedring

Det fester ennå noen barnesykdommer ved metoden. Blant annet vokste den lille laksen i snorkelmerdene dårligere enn laksen i kontrollmerdene.

Oppedal sier det trolig skyldes at fisken i snorkelmerden ikke fikk nok fôr etter hvert som alger og lignende tettet igjen nottaket.

I et oppfølgende forsøk i vinter vokste mellomstor laks like bra som kontrollfisken, men den hadde noe mer snuteskader og det så ut til at ikke all fisk hadde fylt svømmeblæren tilstrekkelig.

Fôringsmetoder og snorkelopplæring

– Vi må gå noen runder med snorkelen før den fungerer optimalt. Det gjelder både teknologien og hvordan snorkelen best kommer til sin rett i merdene, sier Oppedal.

Tilstrekkelig fôrkontroll, for eksempel gjennom undervannsfôring, kan sikre like god vekst hos laksen som lever i snorkelmerd.

– Trolig er det også stor forskjell på hvor lang tid ulike grupper og størrelser av laks trenger for å lære seg å bruke snorkelen. Videre undersøkelser vil kunne gi svar på disse spørsmålene, sier Oppedal.

Powered by Labrador CMS