Laksenæringen har til nå brukt tykk plast når filetene skal eksporteres til utlandet. (Foto: Nofima)
Laksenæringen har til nå brukt tykk plast når filetene skal eksporteres til utlandet. (Foto: Nofima)

Slik kan lakseprodusenter enkelt redusere plastforbruket sitt

Resultatene fra et nytt forskningsprosjekt har allerede ført til 27 tonn mindre plast i året hos lakseprodusenten SalMar.

Published

For å oppnå best mulig kvalitet og holdbarhet på laksefiletene må de beskyttes mot oksygen. Derfor bruker produsentene plastemballasje når de pakker fisken.

Nå viser det seg at det er fullt mulig å bruke tynnere plast og fortsatt bevare kvaliteten på den norske laksen.

Emballasjen må tåle en trøkk

Det er flere grunner til at plasten må være solid.

Pakkene med laks håndteres som regel av maskiner, så de må tåle en trøkk. Derfor er det viktig at materialet både er sterkt, tett og litt elastisk, og at det beskytter mot oksygen.

Tykkelsen på materialet er også viktig når produkter pakkes med såkalt dyptrekking. Det vil si at emballasjen formes etter og legges helt inntil produktet slik at all luft fjernes før forsegling.

– Vi har undersøkt hva som må til for å redusere tykkelsen på plasten uten at det går utover kvaliteten og holdbarheten verken på emballasjen eller filetene. Det ser at det er fullt mulig å bruke tynnere plastfilmer og dermed redusere plastforbruket, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Mye av laksefilet som sendes ut av landet, pakkes i såkalt Big batch, det vil si pakninger med 10–12 kilo fileter. Det er ofte plass til to slike bigbatchpakker i hver transportkasse. (Foto: Nofima)
Mye av laksefilet som sendes ut av landet, pakkes i såkalt Big batch, det vil si pakninger med 10–12 kilo fileter. Det er ofte plass til to slike bigbatchpakker i hver transportkasse. (Foto: Nofima)

Reduserer plastforbruket

Når laksefiletene pakkes, går de gjennom en pakkemaskin som har to forskjellige plastfilmer. Den ene filmen formes til sidene og bunnen, mens den andre dekker toppen av filetene.

Plastfilmen som danner bunnen, må være tykkere sammenliknet med den på toppen. Det er blant annet fordi den skal tåle å strekkes og formes langs sidene.

Nå har forskerne sammenliknet dagens tradisjonelle plastfilmer med noe tynnere varianter og funnet ut at hvis de bruker de tynnere variantene, kan plastforbruket reduseres med rundt ti prosent.

SalMar bruker 27 tonn mindre plast i året

– Fiskens holdbarhet og kvalitet avgjøres av antallet kvalitetsforringende bakterier. Våre analyser av bakterievekst etter fire, åtte, tolv og 15 dager på fisk som var lagret ved fire grader, viste at det ikke var noen vesentlige forskjeller for pakningene med ulik plastfilmtykkelse, sier forsker Pettersen.

Disse resultatene har allerede ført til endringer hos produsentene:

– Vi har, basert på resultatene i prosjektet, valgt å bytte til tynnere plastfilmer på Big batch-pakkene. Det har ført til at vi har redusert plastforbruket med 27 tonn i året, sier Pål Storø i SalMar. SalMar er prosjekteier for SeaPack-prosjektet.

Miljøeffekter av plastreduksjonen

Forskere hos Østfoldforskning studerer effekten av redusert plastforbruk ved hjelp av livsløpsanalyser.

– Generelt kan vi si at miljøbelastningen til emballasje reduseres i takt med nedgangen i materialmengden. Men ulike plastmaterialer blir produsert på ulike måter og har dermed ulikt klimafotavtrykk. Det kreves en mer detaljert analyse hvis materialsammensetningen i emballasjen endres, forklarer forsker Ellen Soldal hos Østfoldforskning.

Hun legger til at klimagassutslipp ikke er den eneste miljøbelastningen knyttet til forbruk av plast.

– Det er viktig å se på andre faktorer også, som for eksempel forsøpling og forbruk av fossile ressurser, avslutter Ellen Soldal.

Fakta om prosjektet

Innovasjonsprosjektet SeaPack er finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter.

Prosjektet eies av SalMar og øvrige deltakende bedrifter er Norsk Lastebærer Pool (NLP), Tommen Gram, Multivac, Lycro, Marel, Praxair og KeepIt. Forskningspartnere er Nofima og Østfoldforskning.