Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Allerede i 1753 ble lakselus nevnt av biskopen Erik Pontoppidan, og i 1838 kom en artsbeskrivelse. Etter hvert fikk parasitten det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet).
Hva er ei lakselus?
BAKGRUNN: Den lille parasitten er et stort problem for både oppdrettslaks og villaks. Men det er enklere å dra til månen enn å ta knekken på lakselusa, forteller forsker.
Lakselus er en bitteliten parasitt som har vært i naturen i flere millioner år.
– Den har vært i økosystemet vårt så lenge det har vært laks, sier Sussie Dalvin.
Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber til daglig med de små dyrene som er blitt et stort problem for oppdrettsnæringen.
Lusene trives ikke i ferskvann
Som parasitter flest, er lakselusa helt avhengig av verten: laksefisk slik som sjøørret og laks. Det er på disse fiskene den lever og det er her den får mat. Lusa er nemlig veldig kresen, og spiser bare laksefisk, nærmere bestemt skinn, slim og blod.
Siden lakselusene ikke liker ferskvann, er de stort sett bare på laksen når den er i sjøen. Derfor befinner det meste av parasittene seg i kystnære vannmasser, i det samme området hvor en nær slektning av laksen også stortrives.
– Sjøørreten er på mange måter laksens naturlige vert, så vi burde nesten heller kalle den «sjøørretlus», sier Dalvin.
Mens sjøørret lever mye av livet i fjorder og langs kysten der lakselusa trives, vandrer laksen bare gjennom «lusebeltet» når den reiser mellom elva og havet. Men på vei ut i havet er laksen i en veldig sårbar periode og kan dermed bli hardt rammet av lus. Oppdrettslaksen lever i det samme området hvor lakselusene trives, og den store tettheten av fisk i merdene gir veldig gunstige forhold for lusene.
– Lettere å dra til månen enn å ta knekken på lakselus
Etter tusenvis av år med samspill med laksen er lakselusa blitt en spesialist på å overleve på fisken. Ved å slippe ut noen spesielle stoffer som kommer i kontakt med huden eller blodet til fisken, klarer lusa blant annet å dempe immunforsvaret til laksen.
Det er ingen hemmelighet at lakselus kan gjøre stor skade på fisken den lever på. Så hvorfor har vi ikke funnet opp en vaksine mot parasitten som skaper store utfordringer for oppdrettere?
– Det er lettere å dra til månen enn å ta knekken på en parasitt, sier Dalvin og utdyper.
– Det finnes bare én parasittvaksine i dag imot ytre parasitter, altså de som sitter utenpå verten, og det er mot flått på storfe i Australia. Det er nemlig snakk om så utrolig kompliserte organismer.
Blir «nye» dyr ved skallskifte
Lakselusa lever bare på den nordlige halvkulen av den enkle grunn at ingen laks har krysset ekvator. Laksen trives i kaldere farvann. Det finnes lakselus i hele Nord-Atlanteren og en beslektet art i Stillehavet.
Akkurat som reker og andre skalldyr har lakselusa et ytre skjelett. Det betyr at den må skifte skall for å kunne vokse seg større. Lusa skifter skall syv ganger i løpet av livet og går dermed gjennom åtte livsfaser. Noen av fasene skiller seg fra hverandre bare ved at størrelsen på skallet øker, men senere gjennomgår parasitten mye større forandringer.
– Etter hvert som de skifter skall, blir de som nye dyr med en helt annen form og livsstil, sier Dalvin.
De to første stadiene i livet tilbringer lakselusa som frittlevende larver som transporteres av havstrømmene, akkurat som plankton.
Annonse
– Så kommer det tredje stadiet, når lakselusa er en kopepoditt. Dette er det smittsomme stadiet, sier Dalvin.
Når lusa er blitt en kopepodittlarve betyr det at den er klar til å infisere en fisk.
– Om kopepoditten ikke finner en laksefisk, dør den av sult.
Hos lakselusene er det hunnene som er størst. En fullvoksen hunnlus kan bli større enn én centimeter. I tillegg har hunnlusa eggstrenger der hun oppbevarer eggene, og de kan bli opptil fem centimeter lange. (Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet)
Kan leve i minst 15 måneder
Når lakselusa har funnet en fisk å være på, endrer den livsstil. Gjennom de tidligere fasene har den klart å spre seg og å finne en vert. Nå er det på tide å spise, og det er verten som er maten.
– Det er uvisst hvor gamle lakselus kan bli i naturen, men det lengste ei lakselus har levd på laben til Havforskningsinstituttet er 15 måneder, og da la den fremdeles egg, sier Dalvin.
De ulike livsstadiene gjør også at størrelsen til lakselus varierer mye. På de tidligste stadiene er lusene 0,7 millimeter, mens en fullvoksen hunnlus kan bli mer enn en centimeter stor. Dette er mer enn 14 ganger større enn de minste lusene.
Lakselus formerer seg hele året, men de formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren. Derfor er det mest lus langs kysten om sommeren.
Lakselus
Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje livsstadiet.
Størrelse: Voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm. Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk), mekaniske eller kjemikalier (legemiddel).
Laksefisk
Laksefiskfamilien er en benfiskfamilie, og kjøttet er ofte delikat lyserødt.
