Annonse

Lusemiddel forsvinner i brønnbåt

Avlusning av laks i brønnbåt har sine utfordringer. Å få til riktig konsentrasjon av legemidler viser seg å være en av disse.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Lakselus. (Foto: Bengt Finstad)

Lakselus er en stor utfordring for oppdrettsnæringa og blir bekjempet på flere måter, blant annet ved badebehandling med legemiddel.

Slik badebehandling skal i dag foregå i lukket behandlingsenhet, enten ved bruk av helpresenning rundt merden eller bruk av brønnbåt.

Brønnbåter er et lukket system med et gitt vannvolum og gir dermed et godt utgangspunkt for å beregne riktig dosering av legemiddel. Rask inndosering, god fordeling og riktig konsentrasjon av midlene er essensielt for god effekt av behandlingen.

Om man kan oppnå dette i en brønnbåt var imidlertid ukjent.

Avlusning i brønnbåt

Veterinærinstituttet har i samarbeid med PHARMAQ, Novartis og Marine Harvest  testet ut hvordan behandling med pyretroidebaserte lusemidler (Betamax Vet og Alpha Max) vil arte seg.

Dette er i utgangspunktet ikke-vannløselige virkestoffer som er formulert for å kunne fordele seg godt i vann.

− Tidligere stikkprøver tilsier at vi ikke oppnår tilstrekkelig konsentrasjonen av pyretroider i brønnbåt. Vi hadde en teori om at årsaken til den lave konsentrasjonen lå i at stoffet ikke fordelte seg godt nok i brønnene, men vi visste imidlertid ikke.

− Derfor undersøkte vi dette nærmere, forteller, Randi Nygaard Grøntvedt som har ledet arbeidet.

Prøvetaking av vannet under testing av fordeling av legemidlene. (Foto: Randi Grøntvedt)

Ettersom det ikke finnes noen standard brønnbåt, har det vært viktig å teste forskjellige brønnbåter med ulike systemer for fordeling av legemidler.

Ulike brønnbåter men relativt lik fordeling

− For å beskrive hvordan et legemiddel ville fordele seg i tid og rom brukte vi et sporstoff, en såkalt DNA-tracer. Samtidig ble det utført målinger av konsentrasjon av lusemidlene underveis etter hvert som sporstoffet fordelte seg i vannet.

Fordelingsstudiene viste at de to båtene vil kunne spre legemiddel forholdsvis jevnt i de to båtene.

− Dette er gunstig for å kunne oppnå riktig konsentrasjon av legemiddel i vannet, forteller Grøntvedt.

Overraskende dårlig konsentrasjon

− Men så fikk vi oss en overraskelse. Da vi sammenlignet forventet konsentrasjon av legemidlene med den faktiske konsentrasjon i brønnvannet etter inndosering, fant vi at konsentrasjonen av lusemiddel var halvert!

Første studie ble gjennomført i brønnbåten Steigen uten fisk tilstede. Båten er av en type som har stempelstrøm som sirkulasjonssystem og tilførsel av legemiddel skjer gjennom et sprinkelsystem i topp.

Oppsett av prøvetakingpunkter i brønnrommet. (Foto: Randi Grøntvedt)

Resultatene viste at det tok litt tid (15 minutter) før en oppnådde en relativt jevn fordeling av sporstoffet i båten. Samtidig viste måling av pyretroidenivå at konsentrasjonen i brønnen bare var halvparten av det som var forventet.

Den andre studien ble utført på brønnbåten Ronja Atlantic, en brønnbåt med et mer avansert sirkulasjonssystem der tilførsel av legemiddel skjer fra bunnkanaler i brønnen.

I denne båten ble det uført studier både med og uten fisk og sporstoffundersøkelsene viste at tilstedeværelse av fisk påvirket fordelingen.

Ronja Atlantic. (Foto: Randi Grøntvedt)

Uten fisk tok det litt tid før stoffene fordelte seg og kom opp til forventet nivå. Med fisk fordelte stoffene seg mer jevnt over tid. Også i denne båten var konsentrasjonen av pyretroider bare halvparten av det som var forventet, både med og uten fisk.

− Oppsummert kan vi si at sporstoffstudiene viste en relativ god fordeling i disse to båtene, men at det tok noe tid før fordelingen i brønnen var jevn. Sporstoffanalysene har med det vist oss at for lav konsentrasjon av pyretroider ikke skyldes dårlig fordeling i brønnen.

− Det kan derimot se ut som om pyretroidene aldri nådde brønnen. Dette var overraskende, poengterer Grøntvedt.

Tap ved reaksjon med andre materialer?

− Vi registrerte tap av pyretroidene allerede i utblandingstankene, før tilsetning i selve brønnen startet.  Ytterligere tap i brønn ble ikke registrert hverken med eller uten fisk.

− Én forklaring kan være at virkestoffet i legemiddelet har en evne til å feste seg til materialoverflater, sier hun.

Vannprøver samles opp systematisk under fordelingsforsøket. (Foto: Randi Grøntvedt)

På bakgrunn av resultatene, tok samarbeidspartnerne våre initiativ til tester for å se hvordan de pyretroide-baserte legemidlene reagerte i kontakt med ulike materialer som gummi, forskjellige typer plast, glass, aluminium og stål.

− Materialene ble valgt basert på erfaringer om hvilke kar, slanger og beholdere som pyretroidene er i kontakt med under avlusning, fortsetter Grøntvedt.

− Resultatene gir dessverre ikke grunnlag for noen klar anbefaling over hvilket materiale man helst skal bruke i kontakt med pyretroider, men kontakt med glass overflater gir minst tap, sier hun.

− Samtidig vises det en klar trend at tap av pyretroider øker med tiden blandingen holdes i karet.

Grøntvedt poengterer at disse testene er utført i et lite volum og at ytterligere uttesting i større volum er nødvendig for å få større klarhet i hvordan tap av pyretroider skjer.

− Vi ser at ytterligere kunnskapsgenerering er viktig og dette arbeider våre samarbeidspartnere videre med.

PHARMAQ har i ettertid initiert nye studier i brønnbåt med andre fordelingssystem til brønn. Her ser man ikke de samme effektene.

Powered by Labrador CMS