Det finnes i dag en rekke forskjellige baser som inneholder data om helse og produksjon hos oppdrettsfisk. Nå skal disse kobles og gi et langt bedre bilde av sykdom, tap og helseproblemer i oppdrettsnæringen.
For at Norge skal bevare og videreutvikle sine store muligheter som oppdrettsnasjon, er det helt nødvendig å ha god kontroll med fiskens helsetilstand.
En forutsetning for å ha det er en oversikt over de viktigste sykdommene som dominerer i dagens oppdrett, sykdomstrender og fremtidige utfordringer.
Veterinærinstituttet har allerede i flere år utarbeidet rapporten “Helsesituasjonen for oppdrettsfisk i Norge”, som i hovedsak bygger på diagnostiske analyser av innsendt materiale fra død eller syk fisk.
- Svakheten ved dagens system er at det i stor grad er basert på passiv informasjon. Det er først når vi har en aktiv, systematisert rapportering og kan se sykdomsutbrudd og tap i forhold til produksjon og populasjonskarakteristika, vi kan få et bilde av hvilken vei utviklingen går, sier seksjonsleder Edgar Brun ved Veterinærinstuttet.
"Seksjonsleder Edgar Brun, Veterinærinstituttet."
I dag har Norge et offisielt system, ANISTAT, for å rapportere meldepliktige fiskesykdommer som varsles til Mattilsynet, hovedsakelig av veterinærer og laboratorier.
Et annet separat offisielt system, HAVBRUKSDATA, rapporterer produksjonsdata fra oppdrettsanlegg, som antall utsatt fisk, vekt, tetthet, fôrforbruk og dødelighet.
Data rapporteres månedlig fra oppdrettsfirmaene, for hver lokalitet og produksjonsenhet. Forbruk av legemidler til fisk rapporteres også i et offisielt system, basert på registrering av resepter fra fiskehelsetjenester.
Ett system Veterinærinstituttet har fått i oppdrag av Fiskeri- og kystdepartmentet å lede arbeidet med å utvikle et system for en bredere og mer nyansert overvåkning av helse- og sykdomssituasjonen hos akvatiske organismer, i første omgang fisk.
Dette kan gjøres ved å utnytte informasjon som allerede blir registrert og lenke data fra de ulike databaser til en ny offisiell fiskesykdomsdatabase, opplyser Brun.
For at systemet skal kunne fungere over tid er det imidlertid viktig at det gir nyttig informasjon tilbake til de som bidrar med data. Videre må kvaliteten være så god at systemet er interessant for aktive brukere innenfor forskning og forvaltning.
Det nye systemet, som går under arbeidsbetegnelsen MFISK, vil gi langt bedre data om fiskesykdommer i norsk oppdrett og deres betydning for produksjon og velferd.
- Dette vil gjøre oss i stand til å identifisere sykdommer som over tid forårsaker slike tap at myndighetene eller oppdretterne selv bør sette i gang tiltak. Det vil også ha en funksjon for tidlig varsling av nye sykdommer, sykdommer på fremmarsj, og sykdomstrender. Et system som kvantifiserer tap som følge av helseproblemer vil i et lengre perspektiv være et nyttig verktøy for å forbedre fiskehelsen, sier Brun.
