Annonse
Blåstål, Labrus mixtus. (Foto: Espen Rekdal, Creative Commons)

Ukas art: Blåstål og rødnebb – én art, to navn, full forvirring?

Dette er leppefisken som ga hodebry til selve pioneren innen biologisk taksonomi og systematikk, Carl von Linné, og fremdeles er den en gåte for zoologene.

Publisert

Rødnebb og blåstål (Labrus mixtus) er én art, men så forskjellige av utseende at mange tror det er to ulike arter.

Hunnen, som kalles rødnebb, er rød eller oransje med tre svarte flekker på bakerste del av ryggen.

Hannen, som kalles blåstål, er navnet tiltross oransje med lyse- og mørkeblå marmoreringer og uten de tre svarte flekkene. Imidlertid er den oftest nesten helt dominert av de blå fargene.

Blåstål/rødnebb kan skifte kjønn i løpet av livet, et fenomen som kalles sekvensiell hermafroditisme. De fleste individer av arten fødes som hunner (rødnebb). Noen av disse kan på et senere tidspunkt skifte kjønn og bli til det som kalles sekundære hanner (blåstål).

Hvem som skal skifte kjønn styres av sosiale forhold. Hver blåstål har nemlig et harem av rødnebber. Dersom han dør vil hunnen øverst på rangstigen i flokken skifte kjønn til blåstål og overta haremet.

Rødnebb, Labrus mixtus. (Foto: Christophe Quintin, Creative Commons)

For å gjøre kjønnsforvirringen komplett blir enkelte individer født som hanner, såkalte primære hanner. Disse ser ut som en rødnebb, og forblir hanner livet ut. Forskerne vet ennå ikke hvilken rolle disse primære hannene har, men de deltar ikke i reproduksjonen ettersom hunnene foretrekker å pare seg med fargesprakende sekundære hanner.

Labrus mixtus finnes helt fra fjæra og ned til omkring 200 meters dyp. Om sommeren oppholder de seg på grunt vann, og da er det enkelt å observere dem fra kaier og svaberg. Arten er sjelden nord for Trondheimsfjorden.

Arten er i Rødlista for arter 2010 vurdert til kategori livskraftig. Det vil si at arten ikke er truet eller rødlistet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

Powered by Labrador CMS