Gjedda liker seg i stilleflytende elver og innsjøer med mye vegetasjon. (Foto: Wikimedia Commons/Jik jik)

Ukas art: Gjedde – alligator'n i sivet

Gjeddas karakteristiske utseende gir assosiasjoner til skapninger vi nærer en viss frykt for – som krokodiller, alligatorer eller kanskje en barracuda.

Og det er ingen dum sammenligning, for gjedda deler også jaktteknikk med disse berømte rovdyrene.

Jaktteknikken til gjedde (Esox lucius) er basert på bakholdsangrep, der det viktige er å overraske byttet totalt. Rovfisken står helt stille inne i sivet eller i skyggen av en stein og venter - gjerne i flere timer.

Når et bytte omsider kommer forbi, er det eksplosiv akselerasjon og høy fart som gjelder.

Det er ikke lett å slippe unna gjeddas plutselige angrep om du er en fisk – eller en frosk, en vånd (vannrotte), en andunge, eller en annen gjedde for den saks skyld.

Gjedda spiser mest fisk, men tar også til takke med en frosk om anledningen skulle by seg. (Foto: Wikimedia Commons/Shao)

Denne rovfisken er ikke nøye på det, og spiser det meste. Og har du hørt rykter om folk som ble bitt av gjedde mens de badet – så kan du for en gangs skyld tro på ryktene. Det har nemlig skjedd noen ganger.

Gjedda liker seg i stilleflytende elver og innsjøer med mye vegetasjon. Arten er vidt utbredt på den nordlige halvkule, både i Nord-Amerika og Eurasia. I Norge er den naturlig utbredt på Østlandet og i Øst-Finnmark.

Gjedde er satt ut av mennesker i minst 200 innsjøer der den opprinnelig ikke hører hjemme, spesielt i Trøndelag og på Vestlandet. I flere av innsjøene har den gjort betydelig skade, særlig ved at ørretbestander på det nærmeste har blitt utryddet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

Powered by Labrador CMS