Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Bakgrunn:
Vibeke Telle-Hansen disputerte 11. juni med doktorgradsavhandlingen «Lipid metabolism and markers of disease in human studies» ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
Hun har i doktorgradsperioden vært ansatt ved Fakultet for helsefag ved HiOA og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Spiser du fet fisk som laks til middag, får du i deg en god porsjon omega-3.
Nå viser en fersk studie at også mager fisk som torsk øker nivået av omega-3-fettsyrer i blodet.
- Selv om mager fisk inneholder små mengder med omega-3-fettsyrer sammenlignet med fet fisk som laks, fant vi at også torsk reduserer nivået av triglyserider.
Det forteller forsker Vibeke Telle-Hansen ved Senter for kontrollerte koststudier på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Telle-Hansen har skrevet sin doktorgradsavhandling om helseeffekter av omega-3-fettsyrer, og resultatene i studien er en del av hennes doktorgrad.
Forskergruppen har undersøkt helseeffektene av omega-3-fettsyrer hos mennesker. De målte blodmarkører og kroppssammensetning, i tillegg til genuttrykk. Studiene inkluderte både normalvektige og overvektige.
Ga raskt gunstig effekt
30 unge, normalvektige og friske personer var med i forsøket hvor deltakerne ble tilfeldig delt i grupper. Én gruppe fikk laks, én fikk torsk, og en kontrollgruppe fikk potet.
- Etter femten dager med daglig inntak på 150 gram så vi at både laks og torsk reduserte triglyseridnivået i blodet, som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, forklarer Telle-Hansen.
- Det er interessant at torsk ga effekt i løpet av kort tid. Funnene støtter tidligere forskning som viser at inntak av torsk gir positive helseeffekter, sier hun.
Fikk bedre helse
Fettet i kosten består hovedsakelig av såkalte triglyserider. I en annen studie fant Telle-Hansen og forskergruppen at overvektige personer fikk en noe sunnere helseprofil ved å endre fettstrukturen fra triglyserider til diglyserider i enkelte matvarer.
Diglyserider finnes naturlig i små mengder i noen oljer.
- De biologiske forskjellene som er observert mellom triglyserider og diglyserider er antatt å skyldes de strukturelle forskjellene og er forklart ved at diglyserider etter opptak i tarmen fraktes direkte til leveren hvor de blir forbrent, i steden for å fraktes via lymfen, forklarer Telle-Hansen.
Markører i blodet hos testpersonene viste bedret leverfunksjon, samtidig med at personene så ut til å få en noe bedret kroppssammensetning med diglyserider.
- Dette viser også at kroppsmasseindeks alene ikke nødvendigvis er en god helsemarkør hos overvektige, sier hun.
Annonse
Forskjeller i fettforbrenningen
Fedme gir økt risiko for sykdom blant annet på grunn av økte kolesterol- og triglyseridnivåer i blodet.
Rundt tjue prosent av personer med fedme ser likevel ut til å være beskyttet mot den økte sykdomsrisikoen, og har kolesterol- og triglyseridnivåer tilsvarende normalvektige, friske personer.
Hvorfor enkelte personer med fedme har en sunn helseprofil, vet ikke forskerne, men de prøver å finne ut av det.
- Vi sammenlignet to grupper av personer med fedme og ulik helseprofil, og fant en forskjell i genuttrykket relatert til fettforbrenning. Dette tyder på at det kan være forskjeller i fettforbrenningen hos overvektige personer, konkluderer Telle-Hansen.
