Fisk virker kanskje ikke umiddelbart som det mest naturlige forsøksdyret når fedme hos mennesker skal forklares.

Men Ivar Rønnestad, professor ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, mener studier av torsk og laks kan bidra med kunnskap om de overordnede biologiske mekanismene som forårsaker fedme.

Energinivået bestemmer kjønnsmodning

– Om man ser forbi de helt åpenbare forskjellene, som at fisk lever i vann og de tilpasninger dette medfører, ser vi mange likhetstrekk i de grunnleggende prosessene hos fisk og mennesker.

– Fordøyelsessystemet er en prosess som er veldig lik hos høyerestående dyr. Og vi ser mange av de samme prosessene i hormonsystemene som regulerer fordøyelsen, sier Rønnestad.

Også når det gjelder sammenhengen mellom energinivå i kroppen og kjønnsmodning, finnes det en sammenheng.

– Laksen bestemmer ett år frem i tid at den skal bli kjønnsmoden. Den må vite at den har nok energi til å svømme til norskekysten og opp elven der den skal gyte. Vi ser blant annet på hvordan hjernen er i stand til å måle denne energimengden, sier Rønnestad.

Samme hos mennesker

Forskere har sett at det samme skjer hos mennesker. Overvektige jenter helt ned i 7–8-årsalderen kan komme i puberteten om hjernen får signaler om at det er nok energi til å gå i gang med kjønnsmodningen.

– Vi forsøker å finne mekanismene som bestemmer at fisken skal bli kjønnsmoden. Hos fisk spiller lyset og årstidene også inn, men dette har ikke så mye å si for mennesker, forklarer Rønnestad.

Forskningsarbeidet skjer i tett samarbeid med professor Sigurd Stefansson som arbeider i samme forskergruppe, og som har studert effekter av lys og årstidsvariasjon på smoltifisering og kjønnsmodning hos fisk i lang tid.

Også oppdrettsindustrien kan få en stor gevinst av denne forskningen. At fisk kommer tidlig i puberteten er et stort problem, da det fører til at mye av fiskens energi blir brukt på dette, og kvaliteten på kjøttet blir dårlig.

Glupsk appetitt

En annen del av forskningen til Rønnestad handler om appetittregulering hos fisk, eller mangelen på denne. Han har jobbet med fiskelarver som torsk og kveite, og ser at appetitten deres er veldig dårlig kontrollert.

– I naturen er fiskelarven tilpasset til å spise det den ser, uten at det er et problem. Men under oppdrettsforhold bare fortsetter den å spise slik at fôret til slutt går rett gjennom tarmsystemet.

– Det utkrystalliserer seg fellestrekk for hvordan fordøyelsen og appetitten er regulert hos fisk og mennesker. Appetittregulering er en sentral del av fedmeproblemet, og jeg tror forskningen rundt dette kan bidra til en bedre forståelse for fedmeproblemet hos mennesker, sier Rønnestad.

Overvektig fisk

Fisk er et modelldyr i mye biomedisinsk forskning, og det er særlig sebrafisk som blir brukt. Det er flere grunner til dette.

Sebrafiskens arvemateriale er godt beskrevet, og det er utviklet mange molekylære metoder slik at den nå benyttes innen studier av sykdom, kreftforskning, stamcelleforskning, aldring, cellebiologi og så videre.

En viktig årsak er også at generasjonstiden på bare fire måneder, og at de i tidlige stadier er gjennomsiktige.

Rønnestad bruker også torsk og laks i sine studier, og de to fiskeartene har ulike tilnærminger til energilagring i kroppen.

– Så fisk kan også bli overvektige?

– Åja. Torsken lagrer alt overskuddet i leveren, og den kan få fettlever om den får for mye mat, mens laksen lagrer energien som fett i muskulaturen og rundt indre organer, forteller Rønnestad.