I et storstilt nytt forskningsprosjekt skal laksens gener kartlegges inngående. Dette kan på lengre sikt gi klingende mynt i norsk statskasse, såvel som i oppdrettsindustriens lommer.
Norgesforskningsråd
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med forskningsgrupper i Canada står Norge bak et nystartet forskningsprosjekt på laks: cGRASP for kort, eller Consortium for Genomic Research on All Salmonids Project. Andre samarbeidspartnere er grupper fra Skottland og USA.
Verdens største lakseoppdrettsnasjoner har med andre ord forenet muskler for å drive funksjonell genomforskning på laksefisk til et budsjett på 82 millioner norske kroner over tre år.
Kan tjene milliarder
Selv om investeringen virker høy er ikke forskerne bak prosjektet i tvil om at dette er vel spanderte penger; en real investering som vil gi avkastning i form av kroner og øre i framtiden.
- Med prosjektet vil vi få så mye kunnskap at vi kan begynne arbeidet med å finne ut av hvilke gener som påvirker variasjonen innen laks med hensyn til blant annet kjøttkvalitet, resistens mot parasitter, og evne til å utnytte fôrmidler, sier professor Stig Omholt.
Omholt (bildet) er mannen som har halt i land prosjektet på norsk side. Til daglig er han professor ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, og han leder også den nasjonale teknologiplattformen CIGENE etablert av FUGE (“FUnksjonell GEnomforskning i Norge”).
- Forskningsprosjektet cGRASP skal over tre år bygge opp og sette sammen kunnskap som skal danne grunnlag for en storskala kommersiell utnyttelse av laksens gener, sier Omholt.
Oppdrettslaks er allerede en milliardindustri for Norge: I 2003 ble 507 000 tonn oppdrettslaks omsatt til en salgsverdi på 8,2 milliarder norske kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Laksegenomsekvensering neste
Forskningen skal for det meste skje i Canada og Norge, nærmere bestemt på CIGENE (Centre for Integrative Genetics) ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Håpet er at den kunnskapen forskerne får om laksens gener de neste tre årene er nok til at de kan sette igang med å kartlegge hele genomet til laksen. Men det er da; nå er alle bare glade for å være i gang med cGRASP.
Selveste industriministeren i Canada, David Emerson, kungjorde prosjektet sammen med et fåtall andre forrige uke i Canada, og i oktober venter Omholt de første canadiske forskerne til Ås for workshop.
- Vi er fornøyd med at et storstilt internasjonalt samarbeid på funksjonell genomforskning på laksefisk endelig er på plass, og at vi nå har fått skikkelig retning på arbeidet med å sekvensere laksens genom, sier Omholt.
Ledelsen av prosjektet skal gå på rundgang landene imellom, og Norge skal lede prosjektet i 2006.