Laks på plantefôr

Tilgang på fôr har vært en av de største utfordringen for fortsatt vekst i norsk havbruksnæring. Nå kan problemet være løst.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere kan gjøre laksen til vegetarianer. (Foto: Skretting )

SFF-senteret APC

SFF-senteret APC har 45 ansatte (33 årsverk) hvorav 23 forskere. Senteret ledes fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås og har avdelinger ved Nofima på Sunndalsøra og Veterinærhøgskolen i Oslo.

Les mer om Sentre for fremragende forskning (SFF) og Evaluering av SFF-ordningen.

Fiskefôr er tidligere kun blitt laget av såkalt industrifisk. Dette er en begrenset ressurs i havet, og det er neppe bærekraftig å fange mer av den enn vi gjør i dag. Kanskje bør vi fange mindre.

Skal veksten i havbruksnæringen fortsette, må vi få oppdrettfisken til å spise noe annet enn fisk.

2003: Da forskerne ved Aquaculture Protein Centre (APC) begynte forsøk hvor laks fikk plantefôr, ble det en sentral oppgave å undersøke hvorfor planteråvarer påfører fisken tarmskader. Oppmerksomheten ble rettet mot plantenes antinæringsstoffer og hvordan effekten av disse kan reduseres ved hjelp av nye prosesseringsmetoder.

2011: APC-forskerne har langt på vei lyktes. Laksen kan nå trygt fôres med 50 prosent planteprotein som erstatning for vanlig fiskemel. Når forskerne blir trygge på resultatene, kan dette trolig økes til 70 prosent. Kanskje enda mer.

Nøkkelen

– Ting har skjedd veldig fort på forskningsfeltet vårt. Nå vet vi at nøkkelen til å få laksen til å spise planteproteiner er å gi den en blanding av ulike planter.

– I tillegg er det utviklet ulike behandlingsmetoder med varme og tilsetningsstoffer som gjør at en laks i dag nyttiggjør seg proteinet i erter og soyabønner like godt som proteinet i fiskemel, forteller senterleder Margareth Øverland.

I dag spiser laksen både erter, soya og raps. Nå forsøker forskerne ved APC også å fôre laksen med søramerikanske lupiner. På menyen står dessuten gjærsopp vokst opp på restavfall fra skogbruket og bakterier som spiser nordsjøgass.

Margareth Øverland. (Foto: Bård Amundsen)

Slik kan vi i fremtiden muligens dyrke fram protein til dyrefôr, helt uten å bruke landjord. Det kan gi oss enda mer bærekraftig fiskeoppdrett.

– Vi kan også få spiselige mikroalger til å gro på næring hovedsakelig bestående av karbondioksid (CO2) og sollys, pluss litt mineraler og vitaminer. Tenk hva det kan bety i fremtiden! sier Øverland.

Mange hensyn

Mange hensyn må tas når man skal lage godt fiskefôr.

– Fisken må kunne gjøre seg god nytte av proteinene i fôret. I tillegg må vi fokusere på fiskehelse og ikke minst fiskens fordøyelsessystem. Dessuten må fôret ha en smak som gjør at fisken får lyst til å spise det.

– Fisken må selvfølgelig også være sunn menneskemat. Alle disse utfordringene er vi og andre forskere på feltet nå på god vei til å løse, sier Øverland.

Powered by Labrador CMS