I en studie blant 6000 europeiske forbrukere har forskere undersøkt hvilken status sjømatprodukter har i forhold til kjøttprodukter.

Forskerne har blant annet sammenliknet laks i forhold til kylling, svinekjøtt og storfekjøtt.

Forbrukere fra Sverige, Frankrike, Tyskland, Russland og Storbritannia ble spurt om hvordan de vurderer de ulike proteinkildene i forhold til hverandre og hvor ofte de spiser produktene hjemme.

Laks kom på en god andreplass etter kylling, men foran både svinekjøtt og storfekjøtt.

56 prosent av forbrukerne i studien svarer at de spiser kylling hjemme minst én gang i uken, mens 12 prosent spiser laks én gang i uken.

Og laksen er særlig populær i Sverige. Svensker spiser oftest laks, det vil si hver uke eller hver andre uke. I Storbritannia er det derimot flest forbrukere som kun spiser laks én gang i året.

Selv om det er variasjoner mellom landene har kylling den klart sterkeste posisjonen blant de 6000 forbrukerne.

- Kylling skårer spesielt høyt på at produktet er lett å tilberede, at det er lett tilgjengelig og at forbrukerne opplever å få mye igjen for pengene, sier professor Ragnar Tveterås ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Laksen sunnest

Sammen med kolleger fra UiS har Tveterås forsket bredt på sjømatprodukter og deres posisjon blant europeiske forbrukere.

I artikler i Global Aquaculture Advocate viser han, sammen med førsteamanuensis Yuko Onozaka og professor Håvard Hansen, hvordan forbrukerne i de fem landene vurderer produktene etter kriterier som smak, sunnhet, pris, tilgjengelighet og hvor lett produktet er å tilberede.

I samtlige land blir laksen oppfattet som det sunneste alternativet. Kylling blir oppfattet som det nest sunneste.
          
Når det kommer til smak er meningene forskjellige. I Russland synes forbrukerne at laksen er best på smak, mens det motsatte er tilfelle i Storbritannia. Jevnt over blir kylling og storfekjøtt rangert høyest på smak.

– Undersøkelsen viser at når det gjelder smak, tilgjengelighet, lettvinthet, sunnhet og verdi for pengene har laks en relativt sterk posisjon i forhold til storfekjøtt og svinekjøtt. Men laksen kommer svakere ut enn kylling totalt sett, forteller Yuko Onozaka.

Dyrt, men praktisk

Forbrukerne er enige om at kylling er det mest praktiske å kjøpe inn til middag. Også her er laks en god nummer to foran både svinekjøtt og storfekjøtt.

-  At laks blir oppfattet som ganske praktisk kan forklares med at mange forbrukere ubevisst sammenlikner laksen med andre fiskesorter, forklarer Onozaka.

Hun mener at økningen i forbruket av laks bør føre til at produktet tilpasses bedre til ulike grupper av forbrukere og ulike måltider.

Også på pris kommer kyllingen best ut som det produktet som gir mest igjen for pengene. Laks og storfekjøtt kommer dårligst ut og blir oppfattet som de dyreste alternativene.

– Dette kan bety at laksen kanskje ikke er tilgjengelig til den prisen forbrukerne er villige til å betale. Derfor blir laksen oppfattet som mindre tilgjengelig og dyrere enn kylling, sier Onozaka, som mener dette kan være særlig interessant for norske lakseprodusenter.

– Laksenæringen kan påvirke forbrukernes oppfatninger av laks gjennom å tilby flere ulike lakseprodukter og bruke mer differensierte priser. I tillegg bør de vurdere å bruke flere distribusjonskanaler og få ut mer informasjon til forbrukerne, sier hun.

Bedre enn torsk og sild

Forskerne ved UiS har også undersøkt hvilken posisjon torsk og sild har blant forbrukere i Europa.

Torskens posisjon ble kartlagt blant forbrukere i Tyskland, Sverige, Storbritannia og Frankrike mens sildens posisjon ble kartlagt blant forbrukere i Tyskland, Sverige, Russland og Polen.

– Laks, torsk og sild tenderer alle til å ha en sterk posisjon hos konsumentene når det gjelder sunnhet sammenliknet med kjøtt fra landbruket. Laks oppleves som sunnere enn torsk og sild, sier Tveterås.

Forbrukerne synes ikke sild og torsk er særlig gode på smak, sammenliknet med kjøttprodukter. Laks oppleves også som bedre på smak enn torsk og sild.

– Jo svakere posisjon sjømaten har når det kommer til smak, tilgjengelighet, lettvinthet, sunnhet og verdi for pengene, jo sjeldnere spiser forbrukerne denne sjømaten, forklarer Tveterås. 

Ikke bekymret for statusen

Studien, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, bidrar også til mer kunnskap om mat og livsstil hos europeiske forbrukere, og hvilket forhold til har til norsk sjømat og Norge.

– De forbrukerne som legger mest vekt på smak når de skal kjøpe mat, spiser fisk sjeldnere enn forbrukere som ikke er så opptatt av smak, sier Tveterås.

– Vi finner også at forbrukere spiser laks oftere med økende inntekt. Det gjelder ikke i samme grad for sild eller torsk, sier han.

UiS-forskerne mener norsk oppdrettslaks har en unik posisjon blant europeiske forbrukere. Og de har klare tanker om hvor veien bør gå videre.

– Hvis norsk produksjon av oppdrettslaks skal fordobles i fremtiden må laksen ta markedsandeler fra kylling, svin og storfe, sier Tveterås.

Han er ikke særlig bekymret for laksens status etter debatten om de nye kostholdsrådene for fet fisk som nå gjelder i Norge.

– Det er for tidlig å si hvilken effekt de nye kostholdsrådene vil ha på laksens status. Men jeg tror ikke de nye anbefalingene vil ha veldig stor effekt på lang sikt. De fleste orker uansett ikke spise laks mer enn to ganger i uka, sier han.