Høyere sjøtemperaturer kan føre til at oppdrett av laks og torsk bør flyttes nordover, mens mulighetene øker for å lykkes med arter som piggvar, kamskjell og hummer utenfor Vestlandet.
Mer informasjon, flere nyheter og pdf av presentasjoner finnes på konferansens egen hjemmside.
Konferansen ble arrangert av Forskningsrådets Havbruksprogram i samarbeid med FHF og Frisk fisk-konferansen.
- Med en lang kyst kan vi tilpasse virksomheten, mener Havforskningsinstituttets forskningsdirektør Ole Arve Misund.
Konsekvenser av klimaendringer var blant temaene på konferansen HAVBRUK 2008 i Tromsø.
- Det er selvsagt usikkert hvordan klimaendringene vil slå ut lokalt, men det er svært sannsynlig at det vil bli både varmere og våtere. Risikoen for ekstremvær øker også.
- Alt dette vil nødvendigvis påvirke oppdrettsvirksomheten som i dag drives langs store deler av norskekysten, sa forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet.
Tirsdag 8. april snakket han om klimaendringer og konsekvenser for havbruk ved Forskningsrådets konferanse HAVBRUK 2008 i Tromsø.
I dag er havbruksanleggene konsentrert om fylkene fra Rogaland og nordover, med størst produksjon i Nordland og Hordaland. Hvis temperaturen i sjøen fortsetter å stige, kan det bety at de optimale miljøforholdene for laks og torsk flyttes nordover.
For varmt for laks og torsk
De systematiske registreringene av sjøtemperaturer langs norskekysten som Havforskningsinstituttet gjennomfører, antyder at sjøtemperaturer over + 18 grader kan bli vanlig om sommeren helt opp til Møre-kysten. Så varmt vann er uheldig for både laks og torsk.
- Heldigvis har vi en lang kyst, og dermed er vi bedre rustet enn andre land til å takle klimaendringer og økte sjøtemperaturer. Oppdrettet av arter som trives best i kalde farvann, kan flyttes lenger nord. I sør kan vi vurdere å sette i gang oppdrett av nye arter.
Nord-Norge vil etter all sannsynlighet bli enda viktigere enn i dag for havbruksvirksomhet.
- Næringen bør sikre seg arealer nordpå mens tilgangen fortsatt er god, anbefalte Misund. Trolig blir de beste forholdene for oppdrett av laks og torsk langs Helgelandskysten.
Nye arter i sør
Lenger sør i landet vil forholdene kunne være bedre for nye oppdrettsarter som piggvar, havabbor, kamskjell og østers.
"Mulig ny oppdrettsart i Sør-Norge. (Foto: Shutterstock)"
- Klimaendringene kan derfor bety større mulighet til å lykkes med kommersielt hummeroppdrett i Norge, påpekte Misund.
Men det er ikke bare fisken som påvirkes av endringer i havtemperaturen. Sukkertaren som har vært brukt som indikator på overgjødsling fra havbruksvirksomhet, trives heller ikke når det blir for varmt.
- Det er varmere klima snarere enn overgjødsling fra havbruk som har ført til at sukkertaren har forsvunnet fra kyst- og fjordområder på Vestlandet og beveget seg nordover, påpekte Misund med henvisning til temperaturkurver og optimal veksttemperatur for sukkertare.
Annonse
Økt smittepress og mer rømming
En annen konsekvens av økt sjøtemperatur er at lakselusa får bedre vekstbetingelser. Lakselus utvikler seg betydelig raskere ved + 15 enn ved + 5 grader, og varmere vann kan derfor bidra til å øke smittepresset på både villaks og oppdrettslaks.
Forskerne frykter at det samme kan være tilfelle for bakterien Francisella piscicida som angriper torsk. Den er til nå registrert på vill torsk så langt nord som til Sogn og Fjordane, og på oppdrettsfisk nord til Nordland.
"-Vi må forberede oss på at et blir varmere og våtere, sier Ole Arve Misund. (Foto: Anne Ditlefsen)"
- Høyere sjøtemperaturer kan gi økt luseplage og mer aggressiv bakterievekst, fastslår Ole Arve Misund. Han frykter også at det kan føre til mer stress hos fisken og dermed nedsatt immunforsvar.
Et annet problem er at oftere ekstreme vindforhold kan føre til ødeleggelser på anleggene og økt fare for at fisken kan rømme.
- Selv om mye fortsatt er usikkert, vet vi helt sikkert at klimaendringer vil påvirke de marine næringene som har så stor betydning for Norge. Det beste vi kan gjøre er å skaffe kunnskap slik at vi kan forberede oss maksimalt, blant annet ved å bidra til grunlaget for kunnskapsbasert forvaltning og politiske beslutninger på dette feltet, sier Misund.
