Etter fredsprisutdelingen til menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010 har det foregått en lakseaksjon mot Norge.
Det bekreftes i en doktoravhandling ved NMBU. Mannen bak avhandlingen Xianwen Chen har intervjuet norske eksportører, kinesiske importører og representanter fra Norsk sjømatråd, samt analysert regionale og internasjonale handelsstatistikker.
Men boikotten til tross, det viser seg altså at norsk lakseeksport slett ikke har tapt markedsandeler i Kina. Tvert imot har de økt, ifølge Chen.
– De som handler med fisk, har funnet metoder for å omgå sanksjonene ved blant annet å få norsk laks inn i Kina via Hongkong og Vietnam. Denne løsningen både fordyrer og forringer produktene, forteller Xianwen Chen.
I siste instans har altså kineserne i realiteten betalt en høyere pris for dårligere norsk laks.
Foretrekker økomerket sjømat
I 2010 mottok den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo Nobels Fredspris. Xiaobo var representert med en ledig stol på podiet under seremonien, ettersom han sitter fengslet i Kina. Nobelkomiteens daværende leder Thorbjørn Jagland måtte tåle mye kritikk for tildelingen siden mange mente det ville skade forholdet mellom Norge og Kina. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)
I doktorgradsarbeidet har Chen sett på forbrukerpreferanser, markedssimuleringer og internasjonal handel med fisk. Han har særlig forsket på sjømatmarkeder, forbrukerpreferanser og handel med Kina og Frankrike.
I en av studiene presenterte han franskmenn for produkter som hadde to ulike etiketter: Marine Stewardship Council’s (MSC), som er merking for vill fisk fra bærekraftige fiskerier og Agriculture Biologique – AB, en fransk merking for økologisk oppdrett.
Det viste seg at franskmennene var villige til å betale omtrent ti prosent mer for økomerkede produkter enn for umerkede og litt mer for de som var merket med AB enn MSC.
– Dette kan muligens forklares med at det franske AB-merket som representerer økologisk oppdrett, er mer kjent blant folk, sier Chen.
Negative opplysninger
I en annen av Chens studier fikk franske forbrukere presentert negative opplysninger om produksjonen av fisk som enten var merket med MSC, AB eller som var umerket.
Da var franskmennene likevel ikke så villige til å velge økomerkene.
– Når de fikk valget mellom sjømatprodukter etter at de hadde fått negative opplysninger om miljøet der fisken ble fanget, var de mindre villige til å betale ekstra for de økomerkede produktene, forteller Chen.
Han har benyttet statistiske modeller for å simulere det franske sjømatmarkedet under ulike scenarier. Ut fra det observerte markedet i 2008 forutså han hvordan markedet ville se ut under varierende produkttilgang, priser eller forbrukerpreferanser. Metoden ble kontrollert opp mot markedsdata fra tidligere år (2005–2007).
Referanse:
Xianwen Chen. Four Essays on Consumer Studies, Market Simulation, and International Trade of Fish. Doktorgradsavhandling, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2015.
