Norge spilte en sterk og aktiv rolle i å få på plass FNs havrettstraktat i 1982. Takket være denne loven har Norge eksklusiv rett på enorme havområder. (Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix)
Norge spilte en sterk og aktiv rolle i å få på plass FNs havrettstraktat i 1982. Takket være denne loven har Norge eksklusiv rett på enorme havområder. (Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix)

Hvordan fikk Norge rettighetene til et så stort havområde?

BAKGRUNN: Mange tar det for gitt at Norge har eksklusive rettigheter på enorme mengder gass, olje og fisk. Men lovene som har gitt oss de rettighetene, fantes ikke for bare noen tiår siden.

Published

Norge har blitt et av verdens rikeste land, mye takket naturressurser fra havet: fisken, oljen og gassen vår.

De fleste nordmenn tar for gitt at dette er norske ressurser som vi har en naturlig rett til å høste av.

Men dette var slett ingen selvfølge – før vi fikk FNs havrettstraktat i 1982.

En avtale Norge spilte en sterk og aktiv rolle i.

– Uten regelen om kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen som gir Norge suverene og eksklusive rettigheter til olje, gass og fisk, ville disse ressursene vært en del av det åpne havet, og alle ville kunnet utnytte dem, forklarte professor Ingvild Ulrikke Jakobsen på Agenda Nord-Norge-samlinga i Svolvær.

Samlingen som hadde tema: «Vi og havet».

Framsynte politikere

Jakobsen mente det var mer enn flaks som gjorde at Norge fikk disse rettighetene.

‒ Norge var ikke bare heldige. Vi var dyktige, sa Jakobsen, som er tilknyttet KG Jebsen-senter for havrett ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun trakk fram at vi hadde framsynte politikere og byråkrater på 1970-tallet, blant annet Norges første og eneste havrettsminister, Jens Evensen.

Evensen var jurist, høyesterettsadvokat og diplomat, og bidro til å forhandle fram FNs havrettstraktat. Evensen og staben hans sitt arbeid på 1970- og 80-tallet regnes som avgjørende for at Norge fikk rettighetene til de verdifulle ressursene i et havområde som er seks ganger større enn vårt landlige territorium.

Jens Evensen (1917–2004)

Norsk politiker (Arbeiderpartiet), diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og Folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994.

Han fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978.

Hans arbeid kan ha vært avgjørende for de store statlige inntektene av norsk oljevirksomhet.

Forhandlet frem den omstridte «Gråsone»-avtalen. FNs havrettstraktat (1982) er i stor grad fundamentert på Evensens arbeid.

Einar Førde kalte Jens Evensen for «en av de store nordmenn i dette århundret.»

(Kilde: Wikipedia)

Behov for mer internasjonalisering

Jakobsen framhevet også en annen viktig ting med havrettskonvensjonen:

– Havrettskonvensjonen gir forutsigbarhet og forebygger konflikter. Uten disse reglene er det ikke sikkert ressursene ville blitt fordelt på en så fredelig måte som i dag, sa Jakobsen.

Hun understreket at Havrettskonvensjonen, i tillegg til rettigheter, også gir Norge ansvar og forpliktelser for havområdene våre.

Havet er i dag utsatt for store trusler fra klimaendringer, forsøpling, forsuring og forurensning. Jakobsen mener vi ikke nødvendigvis kan løse disse problemene på samme måte som sist.

– Det er ikke sikkert at 1970-tallets løsninger med nasjonalisering av havområdene passer like bra nå. Det er behov for mer internasjonalisering og at vi ser næringsinteresser og miljø i sammenheng, sa Jakobsen. Hun mener vi må finne balansen mellom bruk og vern, og at næringsutvikling må skje innenfor naturens rammer.

– Vi trenger kompetanse i utforminga av framtidas havrett, bærekraftige hav og norske interesser, som Jens Evensen gjorde, sa Jakobsen.

Havrett

Havrett er en felles betegnelse på de folkerettsregler som regulerer statenes rettigheter, plikter og myndighetsutøvelse på havet. Adgangen til å utøve myndighet (jurisdiksjon) varierer i de forskjellige områdene av havet, også betegnet som maritime soner. Man regner med følgende soner:

  • Havner og indre farvann
  • Sjøterritoriet
  • Forskjellige spesialsoner (tilstøtende soner, for eksempel tollsone, fiskerisone)
  • Kontinentalsokkelen
  • Økonomisk sone
  • Åpne hav (fritt hav)
  • Det internasjonale havbunnsområdet

(Kilde: Tore Henriksen, UiT, Store norske leksikon.)