Mengden fisk i havet utenfor Norge svinger sterkt fra år til år. Forskerne har lett etter årsakene helt siden G.O. Sars på 1860-tallet fikk i oppdrag av myndighetene å finne det ut.
Atlantisk torsk er antakelig den fisken i verden forskere vet mest om. (Foto: Wikimedia Commons)
ECOBE-prosjektet
I det store forskningsprosjektet ECOBE – finansiert gjennom Forskningsrådets program NORKLIMA – har forskerne bygd en fysisk-biologisk modell for å simulere utviklingen av torsk fra egg til yngel og deretter til etablert årsklasse i Barentshavet.
Nå vet forskerne hvilke havklimahendelser som bestemmer om en årsklasse av torsk blir vellykket eller mislykket.
Dette nye verktøyet setter forskerne i stand til å simulere vekst og overlevelse for torsk og flere andre viktige fiskeslag. Forskerne i ECOBE har også kartlagt hvordan lavtrykksaktiviteten i Nord-Atlanteren påvirker havstrømmene og forflytningen av fisk nordover i varme perioder og sørover i kalde perioder.
ECOBE-prosjektet ble ledet fra Havforskningsinstituttet i Bergen og med Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, som viktig partner. Flere andre norske forskningsinstitusjoner har også deltatt, sammen med forskere i Danmark, Island, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Spania, USA, Canada, Japan og Russland.
Enkelt sagt er det to ting som avgjør om milliardene med små fiskeyngel langs kysten av Norge klarer seg: Om de sulter i hjel eller blir spist.
I havet er det nesten ingen som dør en naturlig død. Enten spiser du noen og overlever, eller så blir du spist av andre.
Forskere fra en rekke norske og internasjonale miljøer har i prosjektet ECOBE, sammen forsøkt å finne ut hva som skjer når milliarder av fiskeegg og fiskeyngel driver fra gytefeltene langs norskekysten og inn i Barentshavet, for å bli til de nye årsklassene av torsk og annen viktig matfisk.
Mange hypoteser
Opp gjennom årene har det vært lansert en rekke hypoteser om de store svingningene i fiskebestandene. Men hypotesene har ikke vært testbare. Den viktigste årsaken er at havfysikken ikke har vært en integrert del av denne forskningen.
En annen viktig årsak er at ulike prosesser ikke er blitt kvantifisert i forhold til hverandre, for å fastslå betydningen av dem.
– Ved hjelp av modellutviklingen fra ECOBE kan vi nå gjøre nettopp det, fastslår prosjektleder Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet.
Sammenhengene bak rekrutteringen til nye fiskestammer er komplisert. Hovedmålsettingen var å utvikle et fysisk-biologisk modellapparat for simulering. De har nå lykkes med å bygge en sammensatt modell som kvantifiserer alle de viktige prosessene i havmiljøet. På kraftige datamaskiner kan de nå teste ulike scenarier for fiskebestanden.
Modell forklarer
Ti dager gammelt torskeembryo. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Modellapparatet forklarer hva som skjer fra fiskeeggene klekkes på gytefeltene langs norskekysten, til yngelen fem måneder senere er etablert som en ny årsklasse i Barentshavet.
På veien er de blitt utsatt for en rekke havklimahendelser: transport med havstrømmene, lys, temperatur og turbulens. I tillegg varierer tilgangen på mat i form av dyreplankton.
Forskerne har funnet ut at turbulens er noe av det mest kritiske for de små fiskelarvene. Turbulens er en mengde små strømvirvler i havet som hele tiden påvirker larvenes skjebne, og den varierer så raskt i tid og rom at det i praksis ikke er mulig å måle den i havet, den må modelleres.
– Dette er et veldig godt eksempel på hvor viktig det er å gå tverrvitenskapelig fram når vi skal forstå naturen, mener Sundby.
Uten å se fysikk, biologi og matematikk i sammenheng hadde det vært umulig for forskerne å finne svar på hva som ligger bak rekruttingen til fiskestammene i Barentshavet.
G.O. Sars og Johan Hjort
Mengden fisk i havet utenfor Norge har alltid svingt sterkt fra år til år. Havforskeren G.O. Sars (1837–1927) var den første som systematisk begynte å lete etter svaret. Johan Hjort (1869–1948) videreførte arbeidet.
Begge havforskerne mente utviklingen av planktonet som forsyner fiskelarvene med mat, var en viktig faktor.
– Det er riktig. Men denne matforsyningen har ikke bare med biologi å gjøre. En rekke prosesser har betydning, og disse prosessene påvirker igjen hverandre. En faktor som turbulens må ses i sammenheng med både temperatur, lys og næringsstoffer, forteller Sundby.
Annonse
Ikke testbart
Svein Sundby. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Professoren ved Havforskningsinstituttet har lenge forsket på rekrutteringen til fiskebestandene våre.
I en årrekke har han hatt som kjepphest at hypotesene om rekruttering av torsk og annen fisk ikke har vært testbare.
– Vi holdt på med denne forskningen i over 100 år uten å komme særlig videre. Også gode hypoteser må kunne testes, ellers forblir de ikke annet enn antakelser, fastslår Sundby.
