Med kun et midlertidig opphold til havs, og rimelig sikker retur til hjemlandet – elven – er laksen en nyttig budbringer for havforskerne.

– Laksen blir nesten som en tekniker for oss. En liten prøvetaker som kommer tilbake og rapporterer om forholdene i havet, sier forsker Jens-Christian Holst fra Havforskningsinstituttet.

Nok mat i havet?

For tiden studerer Holst og kollegaene de mange prøvene og målingene fra årets økosystemtokt i Norskehavet. Spesielt knytter det seg spenning til matsituasjonen i havområdet.

Fra 1980-tallet og frem til 2006 ble mengden kolmule, makrell og sild i Norskehavet mer enn doblet, mens planktonproduksjonen ble sterkt redusert.

Dyreplanktonmengdene er nå de laveste siden Havforskningsinstituttet startet sine målinger i 1995. Hvis silda og de andre pelagiske bestanden får for lite mat viser det igjen på formen og veksten.

Fra et separat økosystem

De store fiskebestandene i Norskehavet er på mange måter noen uregjerlige variabler. Sildebestanden kan svinge fra helt lave nivåer og opp mot 15–16 millioner tonn på det meste.

Laksen, som tilbringer mellom ett og fire år til havs, er derimot en mer konstant størrelse. Lakseelvene er separate økosystem – det er i prinsippet beitearealet for yngel i elvene som bestemmer hvor mye laks som vokser opp og vandrer ut i havet.

Dermed er det et relativt konstant antall smolt (unger) som forlater elvene hvert år. Er gytebestanden stor nok og produserer egg tilsvarende elvens potensial, er antallet utvandrende smolt uavhengig av tilgangen på mat i havet.

I tillegg er fiskene nokså jevnstore.

Håndplukker laksen

Noen av disse laksene vender siden tilbake til elven, hvor forskerne nærmest kan plukke laksen med hendene og måle hvordan oppholdet til havs har vært.

– Disse forholdene gjør det enkelt å bruke laksen som en indikator på mattilgangen til havs.

– Vel tilbake i elven forteller laksen hele historien: Om den har fått mye eller lite mat, og til dels hvordan situasjonen er for de andre artene som er igjen ute i havet, sier Holst.

Hva laksen forteller

I år er det spesielt feit, to og tre år gammel laks som vender tilbake til elvene. Det skyldes i hovedsak tre forhold, forklarer Holst.

– Når postsmolten har så lite mat og vokser så dårlig som den gjør i Norskehavet nå, så utsetter store deler av den unge laksen returen til elven til de er to eller tre år gamle, sier Holst. 

Postsmolt er laks som har forlatt elva og begynt vandringen i sjøen og havet.

Med alderen går laksen over fra plankton til mer fisk i føden, og for tiden er det ekstremt god mattilgang for den gjenværende laksen fordi en del av silden i Norskehavet er sterkt svekket på grunn av matmangelen.

I tillegg har hvalbestandene de siste årene i økende grad søkt seg bort fra Norskehavet fordi det er lite plankton å beite på. Klappmysbestanden i Vestisen, som beiter i Norskehavet, er også på et lavmål på grunn av rekrutteringskollaps.

Dermed har laksen få fiender igjen.

Genetisk bestemt hjemtur

– Men ikke all laks kan velge å bli en vinter eller to ekstra i Norskehavet. I år er det er det ikke uvanlig å fange tert på beskjedne 400–500 gram i elvene, forteller Holst.

Tert eller svidde er laks som returnerer til elven etter ett år i sjøen. Den har i hovedsak beitet på plankton før returen til oppvekstelven, og har dermed ikke hatt det særlig fett i Norskehavet.

Det er genene som styrer hvem som vender hjem og hvem som blir et år ekstra. 

– Terten som fanges i elvene nå er programmert til å svømme tilbake etter første vinteren i havet.

- Hver laks er genetisk tilpasset sin elv: For eksempel er vannmengden og kvaliteten på bunnsubstratet på gyteplassene i de ulike elvene med på å bestemme om det er gunstig for bestanden å komme tilbake for å gyte som ettåring eller senere når den er blitt større.

– For de på 500 gram er nok vandringen nyttesløs uansett, de har verken egg eller melke, forteller Holst. 

Motsatt på 1970-tallet

Når situasjonen er som den er i Norskehavet nå, favoriseres den laksen som kan vente lengst med kjønnsmodning og hjemreise. På begynnelsen av 1970-tallet var det omvendt.

Da var havet nærmest tomt for sild og makrell, mens det var enormt med plankton. Det profiterte terten på. Mye og velfødd tert kom tilbake til elvene etter bare ett år ute i havet og ga opphav til eventyrlig fiske blant annet på Sunnmøre.

I tillegg ble det fisket veldig mye laks ute i havet, et fiske som nå stort sett er opphørt.

– Når den vanlige maten er borte må de som er igjen finne annen mat eller forsvinne til andre jaktmarker. Disse prosessene er svært sterke og illustrerer godt kampen for å overleve som pågår ute i havet.

– Laksen er en opportunist som raskt drar fordel av de store syklusene i havet, sier Holst.

Stund i solen

Holst slutter ikke å forundre seg over det finstemte systemet ute i havet. Han understreker hvor viktig det er å studere økosystemet i sammenheng, ikke observere de enkelte elementene hver for seg.

– Alle artene har en rolle i økosystemet, men det er ikke et statisk system. Små aktører kan plutselig få sin stund i solen, spesielt når de store sliter. Men det er viktig å være klar over at det er snakk om øyeblikksbilder, rundt neste hjørne venter en overraskelse, og den tilmålte tiden i solen er over.

– Etter hvert som vi begynner å forstå, systematiserer og kvantifiserer sammenhengene vil vi i større og større grad basere forvaltningen av havet på disse prinsippene.

- På denne måten vil utbyttet bli bedre og overraskelsene færre; både for fiskere, forskere og forvaltere, avslutter Holst.