Denne uken samles 50 villaksforskere fra ti europeiske land til konferanse i Bergen, blant annet for å diskutere sommerens toktvirksomhet, som blir den hittil mest omfattende kartleggingen av atlantisk laks.

– Toktvirksomheten sommeren 2009 blir den største som noen gang er gjennomført på atlantisk laks. Den store innsatsen er blant annet muliggjort ved å kombinere laksestudiene med tokt på de andre store pelagiske bestandene som sild, makrell og kolmule.

– Denne type økosystemtokt er gunstige fordi de gir muligheten til å studere de ulike artene i forhold til miljøet og hverandre på en kostnadseffektiv måte, sier forsker Jens Christian Holst ved Havforskningsinstituttet.

Han er vitneskapelig koordinator for prosjektet SALSEA-Merge. SALSEA står for Salmon at Sea og Merge betyr å slå sammen.

Kraftig tilbakegang

– Prosjektets målsetting er altså å slå sammen og analysere all tilgjengelig informasjon om villaksens liv og levevilkår havet.

– Viktige elementer i prosjektet er hvor de ulike elvestammene vandrer, hvordan de vandrer i forhold til havstrømmer, hva de spiser, hvordan de vokser, hvordan de påvirkes av variasjoner i andre fiskebestander og matkilder, og hvilke overlapp de har i forhold til pelagiske fiskerier med tanke på bifangst, sier Holst.

Bakgrunnen for at prosjektet er satt i gang, er at i laksestammene i elver rundt Atlanterhavet har gått kraftig tilbake i løpet av de siste 30 årene. Dette til tross for at forholdene i mange lakseelver er kraftig forbedret i denne perioden.

På tokt

Salsea ble satt i gang 1. april i fjor. I sommer var Holst på forskningstokt med fiskefartøyet ”Eros” blant annet for å se på fordelingen av laks, hval og sild ved Grønland.

I løpet av 2008 fanget fartøy fra Irland, Færøyene og Norge 900 laks som nå danner basis for analyser av blant annet genetikk, genetisk bestemte vandringsmønstre, vekstmønstre, fødevalg og overlapp med pelagiske fiskerier.

I tillegg til dataene som samles inn på toktene, bruker forskerne tidligere undersøkelser av hydrografi, plankton, villaks og annen fisk i laksens leveområder i havet.

På konferansen i Bergen torsdag 5. til søndag 8. mars skal forskerne diskutere de midlertidige resultatene fra i fjor og planlegge årets forskningsvirksomhet.

Prosjektet skal avsluttes med et laksetoppmøte i 2011 hvor Holst og de andre forskerne håper å kunne gi et svar på hvorfor laksen ikke kommer tilbake i samme grad som den gjorde før.

Viktig genetikk

SALSEA-Merge innholder en stor og viktig genetisk komponent. Genetikk skal brukes til å spore det geografiske opphavet til den enkelte fisk ute i havet.

Det bygges for tiden opp en referansedatabase for lakselever i hele Europa. Referansedatabasen beskriver genetikken i et stort antall europeiske lakseelver.

På grunnlag av regionale forskjeller i genetikk skal referansedatabasen brukes, sammen med annen informasjon som levealder, fangstposisjon og dato, til å bestemme sannsynlig opphav til fisken som fanges ute i havet.

Den geografiske opprinnelsen skal i neste omgang inngå i analysene av geografisk bestemt dødelighet for å vurdere forskjellene som er observert i marin overlevelse av europeisk laks.