De ti siste årene er det kartlagt så mye havbunn at det tilsvarer nesten halvparten av Norges fastlandsareal.

Kartene kan blant annet brukes til å finne ut hvor de sårbare artene holder til.

• Les også: Fant ukjente grotter på dypt vann

– Når du får 3D-modeller av havbunnen, kan du langt på vei gjette hvordan økosystemene er, sier Terje Thorsnes.

Han er forsker, og har ledet arbeidet med Mareano ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). NGU arbeider sammen med Havforskningsinstituttet (HI) og Kartverket i Mareano; prosjektet som kartlegger den norske sokkelen.

– Det fysiske miljøet påvirker hvor du finner organismene. Folk flest forstår intuitivt at det er sånn på landjorda, men det er på samme måte under vann, forklarer Thorsnes.

Naturtypekart

Mareano har kartlagt cirka 155 000 kvadratkilometer. Naturtypekart er et av hovedproduktene.

• Les også: Oppdaget tre nye korallrev

De bygger på terrengmodeller, bunnsediment og videoopptak av biologien på havbunnen. Kartene har gjort at forskerne ved NGU og HI har kunnet definere helt nye naturtyper utenfor norskekysten.

Dessuten viser kartene hvor det er naturtyper og arter som regnes som sårbare. Marinbiologene ved HI har plassert inn svampsamfunn, sjøfjær og korallskoger på kartene.

Verdens største

– Terrengmodellen er grunnlaget, og terrengformene på havbunnen sier noe om hva vi kan finne. 3D-modeller sammen med videoopptak gjør at vi begynner å ane hvor de forskjellige økosystemene er, sier Terje Thorsnes, og tar frem bilder fra Røstrevet.

Det 40 km lange revet er verdens største kjente med kaldtvannskoraller. Det vokser i et gammelt rasområde utenfor Røst. – Her gikk det et gigantisk skred for cirka 4000 år siden, forklarer han.

• Les også: Landet under vann

Oppe på flatene over rasområdet finner han 10000 år gamle pløyemerker fra slutten av siste istid. Den gangen lå isen helt ut til eggakanten, som er grensen mellom den relativt flate kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen som går slakt ned mot de dypere delene av Norskehavet.

På flankene av isfjellpløyemerkene stikker det opp fem til ti meter høye korallrev. Nede på «trappetrinnene» like utenfor eggakanten er det også mye koraller.

Tråling ødelegger koraller

– Havforskningsinstituttet har anslått at 30-50 prosent av korallrevene på norsk sokkel er ødelagt på grunn av tråling. Men trappetrinnene utenfor eggakanten på Røstrevet danner et naturlig verneområde fordi det uregelmessige terrenget hindrer tråling, sier Thorsnes, og trekker det frem som et godt eksempel på koblingen mellom geologi og biologi.

Funnene kan også brukes til å begrense ødeleggelsene fra fisket. – Vi kan gi fiskerne kunnskap om hvor de kan vente å finne store blokker. Dermed kan de bruke lettere utstyr som skader havbunnen mindre, og samtidig redusere drivstofforbruket og CO2-utslippene.

• Les også: Viser korallrev i 3D

– Nå kan vi legge våre kart i lett modifisert form inn i navigasjonssystemene som fiskerne bruker, forteller Terje Thorsnes.