Lange perioder med uvanlig varme havtemperaturer, kjent som marine hetebølger, kan ha ødeleggende effekter på økosystemet i havet. Dette har vært knyttet til utbredt korallbleking, skadelig algeoppblomstring og brå nedgang i kommersielt viktige fiskearter.

En ny studie har imidlertid funnet at marine hetebølger generelt ikke har hatt varige effekter på fiskesamfunnene som danner grunnlaget for mange av verdens største og mest produktive fiskerier.

Forskningen ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Per nå ser vi ingen effekter av marine hetebølger på fiskesamfunnene. Men vi vet at fiskesamfunnene påvirkes av temperatur, så det betyr ikke at hetebølger ikke kommer til å påvirke fisk i fremtiden, sier en av forskerne bak studien Laurene Pecuchet ved UiT Norges arktiske universitet.

248 marine hetebølger

Forskerne har brukt data fra langtidsstudier med bunntråling av fisk på kontinentalsokkelen i Nord-Amerika og Europa fra 1993 til 2019. 

Analysen inkluderte 248 marine hetebølger med ekstreme havbunnstemperaturer i denne perioden.

Undersøkelsene ble gjennomført ved å slepe et nett over havbunnen for å se på mengden av bunnlevende arter som inkluderer kommersielt viktige fiskearter som skrei, sei, hyse, uer, og kveite. Rundt 82.000 ulike trål er med i studien med over 1.700 ulike fiskearter fra både Stillehavet og Atlanterhavet.

Forskerne så etter effekter på fiskebiomasse og sammensetning av arter i fiskesamfunnet året etter en marin hetebølge. Til deres overraskelse fant de ikke bevis for at marine hetebølger generelt har store effekter på regionale fiskesamfunn.

 – Det virker som havene har en viss motstandskraft. Selv om de endrer seg på grunn av klimaendringer, ser vi ikke bevis på at marine hetebølger utsletter fiskeriene, sier Alexa Fredston, som har ledet forskningen.

Hun er forsker ved University of California i Santa Cruz.

Selv om nedgang i biomasse skjedde etter noen marine hetebølger, fant forskerne at disse tilfellene var unntaket, ikke regelen. Samlet sett fant de ut at effekten av marine hetebølger ikke kan skilles fra den naturlige variasjonen i disse økosystemene.

Finner gjemmesteder

Laurene Pecuchet sier at dette er den første studien om hetebølger i havet som har studert effekten på fiskearter som lever langt til havs.

– Fisk beveger seg, og de kan finne gjemmesteder der havet kan være litt kaldere, sier Pecuchet.

Hun forklarer at i kystområder kan det være verre. Der fins det arter som ikke beveger seg. Det kan for eksempel være tare og korall, men også fisk som lever mer på en plass mesteparten av året. Disse områdene og disse artene blir mer påvirket av slike temperaturendringer.

– Skrei som vandrer, får kanskje ikke så mye effekt av hetebølger. Mens kysttorsk kan bli mer påvirket, fordi de ikke vandrer så mye, sier Pecuchet.

Hun understreker at dette ikke har blitt forsket så mye på enda.

Tropisk hav

I tillegg til å vurdere innvirkningen på biomasse, så forskerne på om marine hetebølger forårsaket endringer i sammensetningen av fiskesamfunn. For eksempel kan det føre til tap av arter assosiert med kaldt vann og en økning i arter assosiert med varmt vann. Dette fenomenet kaller forskerne for tropikalisering.

– Tropikalisering har vært forbundet med langsiktig oppvarming av havene, men vi så ingen tegn på at dette er tilfelle med marine hetebølger, sier Pecuchet.

Forskerne definerte marine hetebølger som perioder på mer enn fem dager med ekstreme havbunnstemperaturer for den regionen og årstiden. Ved å trekke ut effekten av langsiktige havoppvarmingstrender, kunne de skille ut episoder med ekstrem oppvarming på toppen av de langsiktige trendene.

– Funnene tyder på at fisk kan være i stand til å finne trygge havner ved å flytte til områder med kjøligere vann under disse ekstreme hendelsene, sier havforskeren.

Klimaendringer skjer i havet som på jorda

Pecuchet forteller at Nord-Atlanteren i år var det varmeste noensinne registrert. Denne sommeren er ikke med i dataene forskerne brukte i denne studien.

I den såkalte Paris-avtalen har landene satt et mål om at vi mennesker skal jobbe for at den gjennomsnittlige globale temperaturen ikke skal økes med mer enn 1,5 grader.

– Om noe, viser denne studien viktigheten av å holde seg under 1,5 grader. I dag er vi rundt 1 grad varmere enn førindustrielt nivå, og det ser ut til at fiskene håndterer effekten av hetebølgene på det nåværende tidspunkt. Men vi vet ikke hva effekten vil bli dersom temperaturen fortsetter å øke. Så lenge vi holder oss under 1,5 grader økning, så er det likevel håp, men det innebærer å redusere utslippene drastisk, sier Pecuchet.

Referanse: 

Alexa L. Fredston mfl.: Marine heat waves are not a dominant driver of change in demersal fishes. Nature, 2023.  Doi.org/10.1038/s41586-023-06449-y

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER