Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Torsken kommer nå.
Torsken kommer nå.

Forskere venter like mye skrei som i fjor

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Skrei er torsk fra Barentshavet som kommer til kysten for å gyte. Havforskerne bruker ekkolodd for å måle mengden av skrei som kommer til Vesterålen og Lofoten.

I fjor vinter fant forskerne de tetteste registreringene noensinne gjort for torsk. Kanskje blir det like mye i år.

Har tatt seg en rast utenfor kysten

– Så langt er det meste av skreien levert i Vest-Finnmark og Troms, men fangstene vil som vanlig øke også i Vesterålen og Lofoten etter hvert, forteller havforsker Bjarte Bogstad.

Skal vi tro fangstmeldingene til Råfisklaget, har skreien funnet en fristende distraksjon på gytevandringen, nemlig sild. Det er ikke helt uvanlig at skreien treffer på silda, og tar seg en rast.

Foreløpig er det skreiens «fortropp» som har kommet. Kystflåten må vente litt på hovedmengden. Her ved Havøysund i Finnmark, 2019.
Foreløpig er det skreiens «fortropp» som har kommet. Kystflåten må vente litt på hovedmengden. Her ved Havøysund i Finnmark, 2019.

Venter et fremdeles historisk stort innsig

Men på lengre sikt regner havforskerne med at totalmengden av skrei i år vil være omtrent som i 2020, og fremdeles høy historisk sett.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen bestemte torskekvoten for 2021 til 885 600 tonn, en økning på 20 prosent fra 2020. Dette er i tråd med det faglige rådet fra Det internasjonale havforskingsrådet ICES (se siste kvoteråd).

Fisker Bjørn Johannesen under skreifiske i Finnmark i 2019.
Fisker Bjørn Johannesen under skreifiske i Finnmark i 2019.

Befruktningen skjer i fart

Skreien gyter langs kysten mellom Finnmark og Vestlandet i mars-april. Selve leiken er finstemt med faste regler for kurtisering og etterfølgende svømming buk-mot-buk i noen sekunder, mens fiskene slipper egg og melke.

– Hver hunnfisk kan gyte mellom en halv million og 15 millioner egg, avhengig av alder og størrelse, kan forsker Bjarte Bogstad fortelle.

Utvikler seg raskt

Om befruktningen er vellykket, utvikler egget seg fra én til mange celler i løpet av timer. Etter hvert begynner celleklumpen å endre form, og i løpet av dager har den utviklet seg til å bli et embryo med øyne.

Etter hvert blir det tydelig at det er en liten fiskelarve inni egget.

Hvor lang tid prosessen tar, er avhengig av sjøtemperaturen. Når temperaturen er rundt 5 grader, tar det om lag 20 dager før larven er klar til klekking. Et enzym som svekker eggeskallet blir da skilt ut.

Skreiegget går raskt fra én celle til embryo.
Skreiegget går raskt fra én celle til embryo.

Svært få overlever

Den nyklekte larven må i løpet av få dager finne ut hvordan den skal fange mat, samtidig som den må unngå å bli spist av større fisk, krill eller maneter. Det er det få som greier.

– Færre enn ett egg per million blir til fisk som får gyte selv en gang, sier Bogstad.

Referanse:

Kathrine Michalsen mfl.: Feeding of mature cod (Gadus morhua) on the spawning grounds in Lofoten. ICES Journal of Marine Science, 2008. Doi.org/10.1093/icesjms/fsn019

Powered by Labrador CMS