Da havforskerne så på størrelsesfordelingen til torsk i Oslofjorden, så de at det knapt var noen fisker som var større enn 40 centimeter. Det samme tallet som er minstemålet for fisking av torsk sør for 62° nord.

– Det tyder på at de fleste store fiskene blir tatt ut, sier forsker Ann-Elin Synnes.

Påvirker hele økosystemet

Men hva skjer i økosystemet når de største fiskene på toppen av næringskjeden forsvinner?

Det forskerne har sett i andre studier, er at fraværet av disse største fiskene skaper en kjedereaksjon. Det påvirker alle leddene i næringskjeden – helt ned til algene på bunnen.

Tap av funksjonen til de største fiskene i et fiskesamfunn kan gi samme effekt som den overgjødsling. I næringsrike fjorder som også blir påvirket av klimaendringene, er det ekstra prekært. Der trenger økosystemet all den hjelpen det kan få fra stor fisk.

De største var i Tvedestrandfjorden

Derfor ønsket forskerne å finne ut om det det kunne være forskjeller på toppen av næringskjeden på ulike deler av Skagerrak-kysten.

Gjennom en treårsperiode fra 2017 til 2019 undersøkte og sammenlignet forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) Oslofjorden og Tvedestrandfjorden. Sistnevnte har siden 2012 hatt begrensninger på fiske i flere bevaringsområder.

Synnes forteller at de i Tvedestrandfjorden og områdene utenfor så at artene av rovfisk som var til stede, var betydelig større enn de som ble funnet i Oslofjorden. Det er arter som torsk, sei og lyr. 

– Det tyder på at der har de hatt anledning til å vokse seg større, sier hun. 

Spiser de minste rovfiskene

Men når de største fiskespisende rovfiskene i Oslofjorden forsvinner, står ikke den øverste plassen i næringskjede-hierarkiet tom.

– Vi så en stor forskjell i antallet av fiskene på det nest øverste nivået i næringskjeden. Det er de som vanligvis blir spist av rovfiskene, på topp, sier Synnes.

Havforskerne så blant annet en veldig høy andel av ulker. Spesielt så de vanlig ulke og dvergulke. Dette er glupske arter som blant annet har fiskeyngel på menyen.

Fiskene nest øverst i hierarkiet spiser ikke bare små beitere, som tanglopper og snegler. De spiser også yngelen til rovfiskene på toppen. 

– Og det kan være enda en faktor som gjør det vanskeligere for rovfiskene på topp å ta tilbake plassen sin i næringskjeden, sier havforskeren.

Lurv kveler tangen og ålegresset

Når det blir flere fisker av den nest største størrelsen, blir det færre av de andre artene under dem i næringskjeden. Rett og slett fordi de blir spist av de nest største.

– Da får vi enda mer hurtigvoksende trådalger, også kalt lurv, fordi det er færre snegler og krepsdyr som beiter på dem. Dette bidrar til å kvele ålegresset og tangen på havbunnen. Lurven tar nemlig både plassen og lyset og legger seg over algene og ålegresset som et teppe, sier Synnes.

Den hurtigvoksende lurven får i tillegg gode vilkår fra næringsrike utslipp fra landbruket eller nitrogenholdige utslipp fra renseanlegg langs kysten.

Hjelper fiskeforbudet?

I 2019 ble det innført et forbud mot å fiske torsk fra Telemark i vest til svenskegrensen i øst.

Men hvordan har det påvirket rovfiskene på topp i hierarkiet langs kysten?

– Foreløpig har vi ikke kunnet spore noen positive effekter av forbudet mot fiske av torsk i dette området, sier HI-forsker Even Moland.

Han er også prosjektleder for arbeidet.

For svakt vern

En evaluering av forbudet ble gjennomført høsten 2022. Der konkluderte forskerne med at vernet er for svakt til å kunne bidra til en gjenoppbygging av en bred fordeling av alder og størrelse hos torsk og andre fiskespisende rovfisk.

– Yrkesfisket med garn og bunntrål har hatt dispensasjon fra landingsforbudet i deler av området. Dersom noen grupper ikke har mottatt informasjon om fredningsbestemmelsene, er det også sannsynlig at det har forekommet en del fritidsfiske etter torsk, sier Moland.

Sluttrapporten til prosjektet Krafttak for kysttorsken inneholdt anbefalinger i tråd med beste tilgjengelige kunnskap om bevaring og gjenoppbygging av økosystemer til sjøs. 

For fiskebestandene i Oslofjorden ble det anbefalt å opprette et nettverk av nullfiskeområder. Særlig i forbindelse med viktige gyte- og oppvekstområder, og større bunntrålfrie områder i fjorden. 

I tillegg anbefalte forskerne maksmål på fiskespisende rovfisk i områder der fiske skal være tillatt i fremtiden.

– Når situasjonen er så dårlig som den er i Oslofjorden og Indre Skagerrak, er det viktig at vi gir naturen skikkelig albuerom. Gjenoppbygging av økosystemer er et møysommelig arbeid. Det vil ta tid før vi ser resultater. Storskala eksperimenter for forvaltning med langvarig følgeforskning vil kunne demonstrere hva som er mulig å restaurere tilbake under klimaendringer, sier Moland.

Referanser:

Ann-Elin Wårøy Synnes mfl.: Contrasting management regimes indicative of mesopredator release in temperate coastal fish assemblages. Ecology and Evolution, 2023. Doi.org/10.1002/ece3.10745

Halvor Knutsen, Sigurd Heiberg Espeland og Even Moland: Evaluering av tiltak for vern av kysttorsk i sør innført juni 2019. Rapport fra Havforskningsinstituttet, 2022. 

Even Moland mfl.: Krafttak for kysttorsken. Rapport fra Havforskningsinstituttet, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Ny teknologi forbedrer overvåkingen av skadelige alger

• 

  Nå finner havforskerne mye asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden

• 

  Slik beveger gravide haier seg langs norskekysten

• 

  Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen på et rom i Bergen

• 

  Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

• 

  Varmere hav gir flere arter i trålen

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER