Lakselusa ble pekt ut som den største trusselen mot laksenæringen under Havbrukskonferansen 2014. 

Sammen med oppdrettere og leverandørindustri arbeider forskere på høygir med å utvikle teknologi som kan hindre lusa i å feste seg på laksen.

Snorkelmerder

Siden lakseluslarver primært holder til i de øverste vannlagene kunne parasitten vært unngått ved å senke nettene, også kalt merdene, dypere enn «luselaget».

Problemet er at laksen er avhengig av å fylle svømmeblæren med luft.

En av nyvinningene er snorkelmerden.

På tre til fire meters dyp inne i merden, er det montert et tak av not med en sentrert trakt opp til overflaten. Denne snorkelen er kledt med presenning eller planktonduk, og gir laksen anledning til å svømme i en lusefri passasje opp til overflaten for å snappe luft.

Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet har ledet prosjektet.

– Metoden ser meget lovende ut, er forebyggende, bruker ingen kjemikalier, utnytter laksens naturlige atferd og kan være aktuell for de fleste oppdrettsanlegg, mener Oppedal.

Havforskningsinstituttet har utviklet og testet prototyper der fisk som er infisert med lus er blitt redusert med 80 - 84 prosent om sommeren.

Telling på slaktestor fisk om høsten, viste opp til 72 prosent lavere lusepåslag i snorkelmerdene enn i dagens åpne løsninger.

Prøves ut i sommer

– Appetitt, atferd, vekst og kondisjon var tilnærmet normal hos stor fisk. Den lille fisken i snorkemerdene hadde lavere dødelighet og færre fisk gikk tapt enn i kontrollmerdene, forteller forskerkollega Lars Helge Stien.

Oppdrettere på Sør-Vestlandet skal i sommer teste ut ti fullskala snorkelmerder fra Egersund Net på to lokaliteter.

– Vi skal dokumentere lusetallene og laksens velferd, mens oppdretterne skal gjøre seg erfaringer med drift av snorkelmerdene, forteller Oppedal.

Han forbereder nå et nytt forsøk for å måle tilvekst, atferd, lusepåslag og produksjonseffektivitet på snorkeldyp ned til 16 meter. Målet er å finne ut om lusenivået kan komme ned i null mens laksen fremdeles trives. 

Skjørt og lukking

Veterinærinstituttet har sammen med Universitet i Nordland og International Research Institute of Stavanger (IRIS) fulgt produksjonen av laks gjennom tre videreutviklede versjoner av lukkede presenningsmerder.

Ved å hente vann på 25 meter eller dypere, er det mulig å holde fisken fri for lakselus gjennom en hel produksjonsperiode, selv med høyt smittepress og sterk strøm på lokaliteten.

– Etter tre forsøksrunder har vi ikke sett påslag av lakselus – med unntak av de gangene vi har flyttet fisk med brønnbåt. Da kom det trolig luseholdig overflatevann inn i merden. Men lusetallet gikk raskt ned igjen, sier Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet.

– Lus som slipper inn i en lukket merd, ser ikke ut til å ha noen stor mulighet til formering og nysmitte av fisken i anlegget.

Undersøkelsene av fiskevelferd og vannkvalitet viser at lukkede merder kan gi både helsemessige og kvalitetsmessige fordeler, sammenlignet med vanlige åpne merder.

Men det finnes også noen riskikoer ved teknologien. De er knyttet til ekstremsituasjoner, og forskere og fiskere må forebygge gjennom doble teknologiske sikkerhetssystemer og grundig oppfølging og overvåking av drift.