På oppdrag fra forskningsfondet FHF og Norges Råfisklag har Nofima, sammen med linefartøyet “Sigurdur B”, i november og desember gjennomført forsøk med håndegnet line på Malangsgrunnen i Troms.

Sjekket agn på Island

Forskere ved Nofima Marked har i lang tid arbeidet med markedsbaserte høstningsstrategier.

På besøk på Island, sammen med linefisker Bjarni Sigurdsson (eier av fartøyet “Sigurdur B”), fikk de presentert et oppmalt lineagn.

Dette agnet skulle angivelig gi høyere fangstrater på hyse, og økt andel stor hyse i fangstene. Effektene var imidlertid ikke vitenskapelig dokumentert.

Med bakgrunn i den lave utnyttelsen av hysekvoten og linefanget fisks renommé på kvalitet, besluttet forskere ved Nofima Marked å samarbeide med linefiskeren.

De ville undersøke om dette agnet kunne bidra til bedre lønnsomhet i tradisjonelt linefiske i Norge.

Poseagn

Agnet blir i dag produsert av bedriften Bernskan ehf i Sudavik på Nordvest-Island.

Agnet som ble testet er produsert av feit makrell med åte. Produksjonen foregår ved at fryst makrell males opp og formes i 10 grams enheter under stort press. Agnene pakkes deretter i poser av cellulose.

Også annen feit fisk er prøvd på Island med til dels gode resultater.

Poseagnet har også andre fordeler. Man slipper å skjære agn, det er renslig, og egningen går lettere og raskere enn med tradisjonelt agn.

Settingen går også greiere. Agnet kleber ikke til papiret i stampen, og andelen småvaser og krok som hekter seg i hverandre går ned.

Fugl viser ingen interesse for posene.

Økt lønnsomhet

Poseagnet er dyrere enn tradisjonelt agn, men økte fangstrater bidrar til å øke lønnsomheten i linefiske vesentlig.

Poseagn tilsatt rødåtepulver gir bedre lønnsomhet enn bruk av stillehavsarten sauri som normalt benyttes som agn, men dårligere enn ved bruk av tradisjonell makrellagn.

Linefangstene på Malangsgrunnen på denne tiden av året domineres av hyse.

Forsøkene så langt tyder på at poseagnet gir mer og større hyse i fangstene. Sammenlignet med sauri øker poseagnet fangstratene (kg/krok) på hyse med 15 %, og mot makrellagn med 31 %.

- Når vi sammenligner sauri og makrell med poseagn tilsatt rødåtepulver, er økningen på henholdsvis 19 % og 5 %, forteller prosjektleder Edgar Henriksen ved Nofima Marked.

Ikke samme resultat på torsk

Fangstratene på torsk og annen fisk ser ut til å falle ved bruk av poseagn.

Samlet sett er effekten, målt i fangstverdi, positivt for poseagnet sammenlignet med sauri (18 % økning) og makrell (10 % økning).

Når rødåte tilsettes poseagnet, er effekten fortsatt positiv sammenlignet med agn fra sauri, men negativ når det gjelder agn fra makrell.

De positive resultatene er blitt lagt merke til blant linefiskerne. Det gjenstår imidlertid ennå mye arbeid før endelige konkusjoner kan trekkes.

Registreringene skal fortsette i to måneder. Forsøket har møtt stor velvilje fra andre linefiskere som bruker Malangsgrunnen. De gjør nødvendige registreringer slik at deres fangster kan brukes som sammenligningsgrunnlag.

Mer informasjon:

Prosjektet administreres av Norges Fiskarlag på vegne av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond), og utføres av Nofima Marked.

Norges Råfisklag bidrar, sammen med FHF, til finansieringen av prosjektet.