Forskere ved Nifes ville egentlig undersøke om forfordøyd (hydrolisert) fett i fôret ville øke utnyttelsen av fettet og føre til økt vekst og utvikling hos oppdrettstorsk i den første livsfasen.
Resultatene i studien, som nå publiseres i British Journal of Nutrition, viste det motsatte.
- Vi fant en sterk sammenheng mellom økt mengde frie fettsyrer og dødelighet hos torskelarvene. Selv små mengder er dødelig, sier forsker ved Nifes, Øystein Sæle.
Frie fettsyrer er den kjemiske formen fettet får etter at de opprinnelige molekylære strukturene blir brutt ned under fordøyelsen. Fettet kan fordøyes kunstig ved hjelp av hydrolisering før det tilsettes fôret.
Ingen sikkerhetsmargin
- Funnet betyr at man må være veldig nøye med at innholdet av frie fettsyrer i fôret til oppdrettstorsk er så lavt som mulig. Det finnes ingen sikkerhetsmargin, sier Sæle.
En utbredt antagelse har vært at det er harskning av frie fettsyrer som fører til giftig fôr for torsken. Den ferske studien avkrefter denne teorien.
Forskerne testet relevante genetiske stressmarkører, men fant ingen effekt.
I forsøkene ble grupper av torskelarver fôret i 30 dager med seks dietter med ulike mengder forfordøyd (hydrolisert) fett. Etter bare få dager fikk larvene problemer.
Dødeligheten økte med mengdene frie fettsyrer i fôret.
- Vi trodde de fint ville takle de laveste verdiene. Men det gjorde de ikke. Tvert imot så vi at det etter kort tid og små mengder frie fettsyrer oppstod fatale skader i tarmen. Til slutt gikk celleveggene i tarmen i oppløsning, sier Sæle.
Også mennesker?
Nå håper han og forskerteamet ved NIFES å få muligheten til å gjøre modellstudier på sebrafisk. På denne måten kan de få mer generell kunnskap om hvordan frie fettsyrer påvirker organismer.
Denne kunnskapen kan på sikt ha relevans også for human medisin.
- Det finnes lite forskning fra før på dette feltet. En eldre studie på griseunger tyder på at mekanismene i tarmen hos pattedyr er veldig like de vi finner hos fisk. Men dette er det for tidlig å si noe bastant om, sier Sæle.
