Problemet med lakselus har økt i takt med at parasitten er blitt resistent mot kjemiske behandlingsmetoder. Nå jakter både forskere og næringen selv på alternative løsninger.

Hvor mye den lille parasitten koster næringen er ikke enkelt å regne ut, anslagene varierer fra 0,5 til 2 milliarder kroner i året.

Forskningsinnsatsen mot lakselus er nå trappet kraftig opp. Den lille plageånden har høy prioritet i forskningsprogrammet HAVBRUK.

De siste årene har kampen mot parasitten dreid seg mye om vaksiner og andre farmasøytiske hjelpemidler. Nå står Villa Miljølaks, Marine Harvest og Havforskningsinstituttets stasjon på Austevoll i spissen for forsøkene på å få berggylte til å spise lusa av laksen.

Et viktig våpen

Berggylta vil ikke bety noe endelig farvel med parasitten.

Men Per Gunnar Kvenseth hos bedriften Villa Miljølaks i Møre og Romsdal har sterk tro på at den inntil 60 cm lange leppefisken kan bli det viktigste våpenet mot lusa.

– Berggylta er så godt egnet til å spise lus av laks fordi den kan settes ut som liten sammen med smålaks, og deretter vokse seg stor sammen med laksen. At den er så robust, og mer aktiv om vinteren enn de andre leppefiskene, gjør den også bedre egnet.

I tillegg til beggylte er det også gjort forsøk med grønngylt, gressgylt og bergnebb sammen med laksen.

– Men berggylta har vist seg å være den mest robuste av de fire artene av leppefisker, forteller Kvenseth.

300 lus i magen

Kvenseth og kollegene har kunnet telle så mange som 300 lakselus i magen på en berggylte som har fått beite på laks.

Hos Villa Miljølaks brukes nå vanligvis ingen kjemiske midler mot lusa. Oppdretterne mener at lusesituasjonen hos dem er vel så god som hos andre.

En sjelden fisk

Vellykket bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen er krevende. Hovedutfordringen er rett og slett å få tak i den.

I havet er berggylte i riktig størrelse en sjelden fisk. For å dekke behovet må den klekkes i kar på land.

Villa Miljølaks har nå i samarbeid med Forskningsstasjonen på Austevoll klar produksjonsprotokoller (oppskrifter på produksjon) for berggylte, etter å ha løst utfordringer knyttet til blant annet lysforhold.

Det tar nå 12 måneder å fôre frem en beiteklar berggylte i kar på land.

Nota må være ren

Nok en utfordring for lakseoppdrettere som vil bruke berggylte framfor kjemiske midler i kampen mot lakselus, er å unngå at berggylta beiter skjell og groer på nota, fremfor å spise lakselus.

Dette problemet kan løses ved å impregnere nøtene.

– Her driver vi økologisk og benytter i stedet en løsning med å holde nota skikkelig rein. Fysisk fjerning av groing fra nota er arbeidskrevende. Men holder du nota rein, får du også bedre vannutskifting i anlegget, sier Kvenseth.

Trenger 15 millioner berggylter

Skal berggylta bli hovedvåpenet i kampen mot lakselusa, trengs det 15 millioner nye individer hvert år.

En gruppe norske oppdrettere vil etter planen produsere 100 000 berggylter i år og 500 000 neste år. Men det kan bli behov for enda mange flere.

Det betyr at vi om få år kan ha en berggyltenæring her i landet som omsetter for en kvart milliard kroner årlig. Men hvor er der plass til 15 millioner berggylteyngel?

Her kommer problemene i torskeoppdrett som bestilt.

– Flere steder langs kysten finnes det torskeoppdrettere med ledige kar. Disse kan trolig med relativt enkle midler gjøres om til anlegg for oppdrett av berggylte. Dette er egentlig hell i uhell, sier berggylte-entusiasten litt forsiktig.

Bakgrunn:

I årene 2010 til 2013 vil Norges forskningsråd bevilge nesten 50 millioner kroner til forskning på lakselus.

Lenke: 

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)