Sikrer mer og sunnere fisk

Samarbeid mellom indiske og norske forskere fører Norge nærmere effektive vaksiner for laks, torsk og kveite. Samtidig bidrar norske forskere i verdenseliten til økt sjømatproduksjon i et av verdens mest folkerike land.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fattige bønder på landsbygda er Indias svar på norske fiskeoppdrettere. (Foto: Nicholas Robinson)

Om prosjektet

VaccInAqua: Indisk-norsk samarbeid om vaksiner til fisk og skalldyr

Prosjektleder: Roy Ambli Dalmo, Universitetet i Tromsø

Øvrige norske partnere:
- Nofima
- Havforskningsinstituttet
- Norges veterinærhøgskole
- Pharmaq
- Universitetet i Nordland.

Norsk budsjett: 44 millioner kroner

Global akvakultur:

Produksjonstall 2008, FAO
(The State of World Fisheries and Aquaculture 2010)

28,8 millioner tonn ferskvannsfisk, hvorav karpe står for 70 prosent. Størst produksjon i Kina (71 %) og India (16 %).

5 millioner tonn skalldyr, først og fremst reker som er den raskest voksende
oppdrettsarten

3,3 millioner tonn laksefisk o.a., først og fremst atlantisk laks der Norge er verdensledende produsent

15,5 millioner tonn marin fisk, bløtdyr o.a.

Siden 2009 har norske og indiske forskningsmiljøer drevet intensiv forskning på jakt etter nye og bedre vaksiner mot bakterie- og virusinfeksjoner hos fisk og reker i oppdrett.

Til tross for at norsk oppdrett er svært forskjellig fra den indiske, kompletterer indiske forskningsmiljøer den norske kompetansen.

Prosjektet innbefatter studier av “eksotiske” arter i oppdrett – som for eksempel kveite ved Havforskningsinstituttet, torsk ved institusjonene i Tromsø og reke ved Universitetet i Nordland. Disse artene kan være verter for sykdomsframkallende bakterier og virus beslektet med de som er utbredt i indisk oppdrett.

Kompletterer kunnskap

Professor Indrani Karunasagar ved College of Fisheries Research i Mangalore koordinerer seks indiske forskningsinstitutter i prosjektet. Tross åpenbare forskjeller, finner forskerne likheter mellom akvakulturnæringene i de to landene.

– Indisk oppdrett benytter arter som pangasisus, karpe og asiatisk havabbor, og vi sliter med andre sykdommer enn i Norge. Men fortsatt står vi begge overfor utfordringer knyttet til bakterier og virus.

– Den norske kunnskapen om effektive vaksiner for atlantisk laks er verdensledende. Samtidig har indiske forskere bidratt til å finne proteiner som nå kan prøves ut i vaksiner på torsk og laks, sier Karunasagar.

Nylig presenterte forskerne sine funn for hverandre under en samling i Tromsø. Roy Ambli Dalmo ved Universitetet i Tromsø leder forskningssamarbeidet fra norsk side.

– Hittil i prosjektet har vi i stor grad holdt på i våre egne laboratorier. Egentlig er det først nå at det virkelige samarbeidet starter, sier Dalmo, og sikter til videre analyser, utprøving av testvaksiner og utveksling av prøveresultater.

Verdensledende

Roy A. Dalmo, Universitetet i Tromsø, og Indrani Karunasagar, College of Fisheries Research. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)

Nofima har allerede gode erfaringer fra å dele laboratorium med indiske partnere. En indisk PhD-student var ved instituttet i tre måneder og i en periode ved Norges Fiskerihøgskole sammen med Dalmo

– De indiske forskerne er faglig dyktige, og de er gode diskusjonspartnere. Vi har nå utvekslet forskningsmateriale slik at de neste undersøkelsene kan utføres, sier forsker Helene Mikkelsen ved Nofima.

Karunasagar er ikke mindre tilfreds med samarbeidet. 

– Norge er verdensledende på fiskehelse. Dere var først i verden til å ta i bruk fiskevaksiner, og utnytte vaksiner til å øke produksjonen innen oppdrett av laks, sier hun og er klar på at Indias ambisjoner om økt sjømateksport krever et paradigmeskifte i nasjonens oppmerksomhet om fiskehelse.

– Hele verden stiller krav om sikker mat. Alle som vil selge sjømat til det internasjonale markedet, må utvikle systemer som tilfredsstiller forbrukernes krav. I dette bildet blir gode vaksiner viktig, fordi det er bedre å forebygge enn å behandle, sier Karunasagar.

Samarbeid med næringsliv

Karunasagar er svært tilfreds med at vaksineselskapet Pharmaq er en del av det norske partnerskapet.

– Det er nytt for oss å ha et kommersielt selskap som partner i et forskningsprosjekt. Jeg håper vi kan få til samarbeid mellom forskning og næringsliv i India også.

– Det er nødvendig for å utvikle de vaksineproduktene våre forskningsresultater legger til rette for, sier Karunasagar.

Pharmaq legger heller ikke skjul på at Asia er interessante markeder for selskapet. Selskapet har allerede kontor i Vietnam, og vurderer fortløpende tilstedeværelse også andre steder i Asia.

– Vi trenger lokal kompetanse om arter og sykdommer i de deler av verden vi skal engasjere oss. For oss er dette prosjektet viktig fordi det gir oss en anledning til å bli kjent med de indiske miljøene og hva de kan, sier Bjørn Brudeseth, avdelingsleder for formuleringsteknologi i Pharmaq.

Viktig forskningsinnsats

Roy Ambli Dalmo mener prosjekter som vaksinesamarbeidet med India, bidrar til finansiering av viktig forskning i Norge. Han frykter også konsekvensene dersom bevilgningene til forskning på fiskehelse reduseres.

– De siste årenes satsing på fiskehelseforskning har gjort at vi i Norge har hatt godt over 100 dyktige forskere engasjert. Det er viktig at vi beholder kjernegruppen av forskere på dette området, i tilfelle vi får utbrudd av nye sykdommer i havbruksnæringen, sier Dalmo.

Han ønsker seg en langsiktig satsing på en vaksineplattform i Norge som et beredskapstiltak.

– For vaksineselskapene er det viktig at det drives god grunnforskning innenfor fiskehelse. Denne forskningen kan gi gjennombrudd for teknologier som bidrar til å utvikle nye, lønnsomme oppdrettsarter her hjemme og i andre deler av verden, sier Brudeseth.

Lenke:

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)

Powered by Labrador CMS