Krysninger mellom laks og ørret kan bety slutten for villaksen i elver hvor laksebestanden allerede er svekket, mener lakseforskeren Kjetil Hindar ved NINA.
Miljø 2015 ble etablert i 2007 som et 10-årig forskningsprogram for å koordinere forskning innenfor et bredt, tverrfaglig forskningsfelt. Årlig budsjett på ca 70 mill. kroner, med finansiering fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet m.fl.
Programmet er inndelt i fire tematiske områder og ett overbyggende tverrgående tema.
LAND (helhetlig bruk av landskapet og dets natur- og kulturverdier)
VANN (økosystemprosesser i ferskvan, effekten av påvirkninger)
FORURENS (samvirkende effekter av forurensning over tid)
SAMFUNN (grunnleggende samfunnsmessige forhold som hindrer eller fremmer bruk og forvaltning)
TVERS (samspillet mellom natur, samfunn og kultur) - særskilt krav til tverrfaglighet
Både Skibotnelva, Driva og Vefsna trues av økende hybridisering. Dette er elver hvor laksebestandene er sterkt redusert på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og mye ikke-stedegen laks.
– Hybridisering er et sammensatt problem. Den alvorligste effekten er at det produseres avkom som konkurrerer om mat og plass i elva, uten at de selv bidrar til noen lakse- eller ørretbestand, sier seniorforsker Kjetil Hindar ved Norsk institutt for naturforskning.
Han er sentral i lakseforskningen både nasjonalt og internasjonalt, og har særlig kompetanse innen genforskning.
– Økte forekomster av krysninger mellom laks og ørret er en av de alvorligste truslene mot villaksen, særlig fordi hybridiseringen ser ut til å øke i bestander som allerede er svekket.
– I Skibotnelva, Vefsna og Driva er laksebestandene infisert av gyro og sterkt redusert i antall, mens ørreten dominerer. Det er også høye forekomster av ikke-stedegen laks i disse elvene. Vi kan si at Gyrodactylus og rømt oppdrettslaks er to faktorer som legger til rette for hybridisering, sier Hindar.
Tøffe småhanner ødelegger?
Det at laks og ørret gyter sammen, skjer forholdsvis sjelden. Det er viktig å kjenne atferden til de to artene for å forstå at det kan skje.
Blant annet handler det om at det finnes små kjønnsmodne hanner, av begge arter, som bidrar til den naturlige befruktningsprosessen, forklarer Hindar:
– Disse småhannene sniker seg mellom hunnfisken og den dominante hannen som ønsker å befrukte eggene hennes. Vi fant at hunner av oppdrettslaks var mindre effektiv til å jage bort småhanner enn vill hunnlaks.
– Vi tror derfor en vanlig form for krysning mellom laks og ørret er mellom rømt hunnlaks og småhanner av ørret. I andre situasjoner kan det være at villaksen er så få at de eneste partnerne i nærheten er ørret.
– På hvilken måte er hybridene en trussel mot villaksen?
Kjetil Hindar.
– Hybridene konkurrerer godt om mat og plass i elvene, der den viktigste delen av bestandsreguleringen foregår.
– Det betyr at de reduserer reproduksjonevnen til laksebestanden, noe som er spesielt dramatisk i elver der laksebestanden allerede er på et minimum.
– Hybridisering kan derfor være en faktor som sender laksebestandens størrelse i en negativ spiral, forklarer Hindar.
