Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare ett eneste oppdrettsanlegg kan bli en yngleplass for enorme mengder lakselus, konkluderer forskere fra University of Alberta i Canada.
Slike anlegg kan spy ut 30 000 ganger flere luselarver enn normalt, og disse smitter ville laksefisker, skriver BBC.
Pål-Arne Bjørn fra Fiskeriforskning er ikke så overrasket over at villaks er høyt infisert med lakselus i områder med mye oppdrett.
- Dette stemmer ganske godt overens med tidligere undersøkelser av vill laksefisk i norske fjorder med mye lakseoppdrett, sier han.
- Men i motsetning til næringa i andre land har norske oppdrettere jobbet intenst med å redusere problemet. Vi har hatt et stort program gående siden 1997, og nå begynner vi å se resultater av innsatsen.
Talende resultater
Bestandene av vill laksefisk har gått ned flere steder i verden, spesielt i områder hvor det også drives oppdrett. Det har vært stor internasjonal uenighet om hvilken rolle oppdrettsanleggene spiller, men den nye undersøkelsen peker mot at næringa kan utsette vill fisk for nivåer av lakselus som er 73 ganger høyere enn normalt.
Marty Krkosek og kollegaene undersøkte en lang, smal fjord i Canada, hvor vill laksefisk måtte svømme forbi et oppdrettsanlegg på vei ut mot havet. Forskerne tok prøver av fisk med én til fire kilometers mellomrom langs hele ruta.
Det viste seg at unglaksene var så godt som lusefri før de kom til anlegget. Da de nærmet seg merdene ble de derimot sterkt infisert.
Også i Norge
Bjørn mener vi har sett lignende tilstander i Norge. Oppdrettsnæringa har skaffet parasittene 100 ganger flere fisk å leve på, året gjennom. Tallet på lus øker betraktelig, og ville laksefisker blir smittet.
- Laksesmolt under utvandring, og sjøørret og sjørøye som beiter i fjorden hele sommeren og høsten, kan bli infisert av store mengder lakselus, sier Bjørn. Mange dør av skadene. Noen år på slutten av 1990-tallet strøk opptil 95 prosent av laksesmolten med i utsatte områder.
I norske fjorder har forholdene imidlertid bedret seg i de siste årene. Forskere, forvaltning og næring har samarbeidet om å snu utviklinga. Nye undersøkelser tyder på at tiltakene har hatt sin virkning, men situasjonen må fortsatt forbedres i enkelte fjorder med stor oppdrettsaktivitet.
Referanse:
Den kanadiske undersøkelsen er publisert i Proceeding of the Royal Society B.
