Norske lakseoppdrettere erkjente tidlig at anleggene lett kan bli yngleplasser for mengder av lakselus. De satte i gang mottiltak, og nå ser det ut til at anstrengelsene begynner å gi resultater.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De ville laksefiskene sliter. Siden 1970-tallet har bestandene av både villaks, sjøørret og sjørøye skrumpet inn, og alt tyder på at lakselus fra oppdrettsanlegg er en del av årsaken.
I merdene er det tett mellom fisken, og mengden lus kan bli enorm. Kjønnsmodne hunnlus peprer vannet med larver, som smitter ville fisk langs kysten og i fjordene.
Men til tross for at Norge har den største oppdrettsindustrien i hele verden, er situasjonen i norske fjorder i ferd med å bedre seg.
- I motsetning til kollegaer i Irland, Skottland og Canada var de norske oppdretterne raske til å akseptere sin rolle, forklarer Pål Arne Bjørn fra Fiskeriforskning.
Forvaltningen var også føre var, og satte inn ressurser til forskning og tiltak.
Og den gode dialogen mellom forskning, forvaltning og næring ser ut til å ha gitt resultater. Norske oppdretterne har i dag gode rutiner for å overvåke antallet lus i anleggene, og har behandlingsmetoder for å holde mengden under et gitt nivå.
Nå tyder en sammenfatning av flere undersøkelser på at antallet lus på villaks minker.
Ikke i mål
"Pål-Arne Bjørn."
- Men er vi flinke nok? spør Bjørn.
- Det er fortsatt mange faktorer vi ikke kjenner, og vi har ikke sett den samme nedgangen i luseinfeksjoner hos ørret og røye. Kanskje må antallet lus i anleggene reduseres enda mer for at de ville laksefisker skal klare seg i områder med mye oppdrett.
Det er viktig at det forskes mer for å få en bedre oversikt over situasjonen, og dypere kunnskap om både problemene og mulige løsninger. Men dette er ingen enkel jobb. Spredningen av luselarver er avhengig av både temperatur og strømmer. Til og med saltet i vannet har sin betydning.
- I mange fjordområder vil vi derfor trenge vesentlig bedre kunnskaper om disse forholdene, spesielt der det er aktuelt å øke oppdrettsproduksjonen, sier Bjørn.
Nye løsninger
Det er viktig å vite hvor lenge de ulike fiskeslagene oppholder seg i områdene, og å finne nye måter å beskytte fisken på. Norske forskere jobber for eksempel med å utvikle en vaksine, men arbeidet er vanskelig og vil kreve lang tid. Mengden lus er imidlertid også avhengig av hvor anlegget er plassert.
- Spredningen av lus i vann er litt som pollen i luft, forklarer Bjørn.
- Noen steder feies larvene vekk med strømmen, mens de hoper seg opp i andre områder. Derfor forskes det på hvordan oppdretterne skal plassere anleggene på best mulig måte. Vitenskapsfolk forsøker også å avle fram linjer av oppdrettsfisk som er motstandsdyktige mot lakselus.
- Jeg tror oppdrettsnæring og ville laksefisker kan eksistere side om side, avslutter Bjørn. Men det krever økt forståelse av dynamikken, slik at vi kan gå inn med de riktige tiltakene i utsatte områder.
