– Vi har manglet biologikunnskap om den vestnordiske blåkveita. Det har vært viktig å ta tak i dette for å sette inn tiltak som kan øke bestanden.

– Kommersielt fiske har påvirket gytebestanden og størrelsen på fisken, forklarer forskningssjef Agnes C. Gundersen ved Møreforskning.

Forskere fant det viktig å få kunnskap om reproduksjonsbiologi, altså hvor og når fisken gyter. De har samarbeidet med fiskebåter i havet vest av Island og rundt Grønland for å kunne ta prøver fra fangstene.

Overfiske på den vestnordiske blåkveiten har foregått over mange år. Og det er i dette området forskningen har foregått.

– Våre resultater tyder på at eggene til vestnordisk blåkveite modner over en periode på minst to år, ikke ett. Denne kunnskapen har stor betydning for forvaltningen av blåkveite, sier Gundersen.

Hun har ledet et prosjekt på blåkveite som er finansiert av Norges Forskningsråd.

Viktig for verdiskaping og forvaltning

Blåkveita regnes for å være en god matfisk og lever på den nordlige halvkule på dypt vann. Nord i Atlanterhavet finnes det blåkveite i tre geografiske områder, og det er funnet tegn til genetiske forskjeller mellom dem.

Samtidig viser vandringene til blåkveita at den kan bevege seg mellom de ulike geografiske enhetene og vi vet ennå ikke hvordan bestandene egentlig er inndelt. Derfor deles blåkveita inn i forvaltningsenheter.

Resultatene setter krav til hvordan den vestnordiske blåkveita skal forvaltes på best mulig måte for å holde bestanden oppe.

Blåkveita er en ettertraktet kommersiell art. Det har ført til at bestanden har vært hardt beskattet, men den er nå langsomt på vei tilbake etter å ha vært kritisk lav på midten av 1990-tallet.