Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

– Vi er bekymret for betydningen renteøkning vil få for de 8–10 prosent av husholdningene som benytter seg av forbrukslån som de refinansierer inn i boliglånet, sier forsker Are Oust.
– Vi er bekymret for betydningen renteøkning vil få for de 8–10 prosent av husholdningene som benytter seg av forbrukslån som de refinansierer inn i boliglånet, sier forsker Are Oust.

Det er ikke boliglånet til folk som bekymrer forskerne mest

Når lånerenta nå øker, er det ikke først og fremst boliglånene som er problemet, men forbrukslånene, sier forsker.

Norges Bank har i løpet de tre siste månedene økte styringsrenten fra 1,25 til 2,25 prosent, og det varsles at den kan komme opp i 5 prosent om et års tid.

Høyere rentenivå bidrar til at det blir vanskeligere å få boliglån, og mange boligeiere er bekymret for økte avdrag på boliglånet.

Forsker Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen er ikke så bekymret. Han mener det vil gå bra for de fleste.

Mye å gå på når det gjelder sparing

– Flesteparten av husholdningene vil klare en renteøkning til fem prosent greit. På tross av en bred kostnadsøkning er det mange av husholdningene som ikke engang har begynt å spare. Og norske husholdninger har generelt ganske mye å gå på når det gjelder sparing, sier Are Oust.

For eksempel kan man redusere forbruket av varer og tjenester som man egentlig ikke må ha. Det kan bidra til sparing og gi penger på kontoen.

Vi kan for eksempel ta en et par runder med oss selv før vi drar kortet: Trenger jeg den tingen eller det klesplagget? Må egentlig sofaen skiftes ut? Og hvor dyre skal julegavene være?

Refinansierer forbrukslånene inn i boliglånet

– Vi er imidlertid bekymret for betydningen renteøkning vil få for de gruppene som vil få problemer, sier Oust.

Det gjelder ikke minst 8–10 prosent av husholdningene som benytter seg av forbrukslån som de refinansierer inn i boliglånet, når de får muligheten.

– Det er kanskje ikke først og fremst boliglånene som er problemet, men forbrukslånene. Vi er bekymret for hvilken betydning det vil få for disse husholdningene som har tillagt seg et ikke-bærekraftig forbruksmønster om refinansiering ikke lenger er en mulighet, sier Oust.

Han sier at husholdninger som ikke har evnet å spare når kostnadene har vært lave, vil få problemer når kostnadene stiger.

– Hvis de i tillegg blir sittende med forbrukslån over lang tid, vil de høye rentene på disse lånene kunne føre dem ut i et betydelig uføre. Forbrukslån bør benyttes i mindre grad enn i dag, sier Oust.

– Gjeldsregisteret har hatt en vis dempende betydning, men restriksjonene fra myndighetene burde vært sterkere.

Gjeldsregisteret ble etablert i 2019 og inneholder opplysninger om usikret gjeld.

Hensikten med registeret er å forebygge gjeldsproblemer i private husholdninger ved å bidra til å gi banker og andre kredittytere mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en lånesøker allerede har.

I en studie konkluderer Are Oust og to andre forskere med at endringer i ulike gjeldskilder og refinansieringsmønstre kan øke antallet økonomisk sårbare husholdninger når belåningsbestemmelser utelukkende pålegges boliglångjeld.

Oversikt over forbruksgjeld i Norge

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) får en oversikt over hvordan usikret gjeld har utviklet seg i ulike deler av befolkningen siden gjeldsregisteret ble etablert i 2019.

I 2019 var det 1,2 millioner personer over 17 år som hadde slik gjeld. Innen utgangen av 2021 hadde 30 prosent av dem – 364.400 personer – blitt gjeldfrie, men det var kommet til 237.500 nye låntakere.

Dermed er samlet nedgang i antall låntakere på rundt 11 prosent, men den samlede forbruksgjelden er den samme.

I Gjeldsregisterets oversikt kan du se en oversikt over nordmenns forbrukslån og kredittkortgjeld.

Stresstesten

Bankenes utlånspraksis blir regulert av utlånsforskriften. Den inneholder tre hovedregler som er med på å begrense hvor mye lån du kan ta opp: Kravet til egenkapital på 15 prosent, at du maksimum kan låne 5 ganger inntekten og den såkalte stresstesten.

Sistnevnte innebærer at låntaker må kunne tåle en renteøkning på fem prosent når man tar opp et boliglån.

– I den perioden vi har vært gjennom, har hovedfokuset vært på de to første av disse for de brede lagene av befolkningen, mens stresstesten kanskje først og fremst har rammet de med lavere inntekter, sier Are Oust.

Renteøkningen bidrar til at stresstesten gjør store utslag på hvor mye en person eller en husholdning kan få i lån.

Tåler huslånet stresstesten?
Tåler huslånet stresstesten?

– Bør endre stresstesten

– Om en beholder dagens stresstest og bankrentene om et år er på fem prosent, så vil stresstesten bli gjennomført med ti prosent rente. Dette vil da føre til et klart skifte hvor stresstesten for mange vil bli den faktoren som vil begrense hvor mye gjeld du kan ta opp.

– Dette samtidig som en rente på ti prosent fortsatt fremstår som urealistisk, sier Are Oust, som mener stresstesten bør endres.

Bankenes utlånsforskrift ble innført i 2015 og er senere endret og strammet inn flere ganger. 3. oktober la Finanstilsynet fram sine råd angående utlånsforskriften.

Finanstilsynet foreslår blant annet å beholde dagens stresstest og redusere maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

Det er på oppdrag fra Finansdepartementet at Finanstilsynet har vurdert både bankenes utlånspraksis, utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld – og hvordan utlånsforskriften har påvirket dette.

Les mer om Finanstilsynets vurderinger og forslag.

Bekymret for boligmarkedet

– Vi er bekymret for hva som vil kunne skje med boligmarkedet. Blant de 8–10 prosentene av husholdningene som benytter seg av forbrukslån for å refinansiere boligene sine, vil mange måtte selge boligene sine, sier Oust.

– I tillegg er det viktig å huske på at den sterkeste demperen på gjeldsveksten ville vi fått om vi hadde fått dempet boligprisveksten. For å få til det trengs det at det bygges nok boliger, understreker Are Oust.

Referanse:

Endre J. Reite mfl.: Loan-to-Value Regulations on Mortgages and the Use and Refinancing of Unsecured Debt. Journal of Real Etstae Research, 2022. Doi.org/10.1080/08965803.2022.2109654

Powered by Labrador CMS