I Norge er vi gjennom generasjoner blitt vant med lave strømpriser fordi vi har så mye vannkraft.

Sist vinter endret alt seg. Mange vil ha tilbake de gamle tidene med mindre eksport og lavere priser.

Men i krisetider er det kanskje egoistisk av oss ikke å ville dele mer enn et eventuelt kraftoverskudd med andre land?

– Nei, egoisme er et for ladet ord. I så fall er den forståelig, mener Rita Vasconcellos Oliveira. Hun forsker på energi og rettferdighet ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

Som etiker er det som hovedregel ikke hennes jobb å konkludere, men å legge frem ulike sider ved en sak for å diskutere dem.

En etisk egoisme?

I Norge har lave strømpriser, både for folk flest og industrien, vært noe nær en selvfølge. Når dette endrer seg, er det ikke så rart om folk reagerer sterkt heller. Vi kan til og med ha en slags moralsk forpliktelse til å handle.

– Det kan være snakk om en etisk egoisme, sier forskeren.

Det handler ikke kun om hva som er best for oss selv eller et flertall, men kanskje også om å støtte dem som får det verst.

– Krisen byr på flere moralske spørsmål. Skal vi redusere ulikheter? I så fall: hvordan? spør hun.

• Om vi er moralske egoister, vil vi bare tenke på det som er best for oss selv, og folk som skor seg på høye priser, vil fortsette med å gjøre det.
• Om vi tenker på det felles beste for flertallet, vil vi ønske at vi og politikerne handler deretter.
• Nå greier de fleste av oss seg godt, tross strømprisene. Så om vi tenker på dem som har det trangest økonomisk allerede, vil vi isteden ønske å handle slik at de lider mindre.
• Til sist: Om vi mener at det viktigste er at alle i Norge unngår usikker tilgang på energi og kanskje fattigdom, kan vi støtte tiltak som bidrar til å unngå dette.

Solidaritet med folk sørpå?

Så bør vi ikke også være solidariske med våre venner i sør i krisetider? Deler av Europa er i krig, og dette får vi høre er en hovedårsak til de høye prisene.

Men det finnes flere grunner enn krigen og mye eksport til Europa for at kraftprisene i store deler av Norge og Europa har mangedoblet seg. Det er ikke sikkert at det blir så veldig mye billigere med det første, selv når krigen tar slutt.

Kortversjonen er at været ikke har vært på vår side. Et varmere klima kan gi mindre nedbør, og klimaforskere mener land som Norge har bidratt. I tillegg kommer større muligheter for kraftoverføring og at nye, mer kommersielle mekanismer har innhentet det norske kraftmarkedet.

Store deler av Europa har gjort seg avhengig av russisk gass, men før krigen i Ukraina var vel ikke dette noe folk flest tenkte stort over. Nå rammer det lommeboka di.

Trenger ikke synes det er greit at noen tjener grovt

Noen aktører i Norge håver inn store penger på at strømmen er så dyr. Det gjelder så klart kraftselskaper, men også den norske staten. På bekostning av folk flest.

– Hvorfor skal norske forbrukere plutselig synes at det er greit at noen tjener så mye på kraften?

– Kanskje de ikke skal det, sier etikkforsker Oliveira.

Mange mennesker føler nå at behovene deres ikke blir møtt. Samtidig er det er lett å se at de høye strømprisene rammer ulikt.

I Norge er vi vant til at institusjonene og systemene prøver å ta vare på oss, og spesielt de svakeste. Men de som allerede har minst fra før, rammes i stor grad hardest av strømprisene. Siden det er snakk om kroner og øre, er det også lett å tallfeste denne ulikheten.

– Folk ser at det nye systemet ikke er bærekraftig, verken for miljøet eller sosialt fordi det er urettferdig, slår forskeren fast.

– Det norske samfunnet er ikke vant til en så systematisk urettferdighet. Men en energikrise kan både initiere og forsterke sosial urettferdighet.

Kan bli større protester etter krigen

De norske kraftprisene har for lengst passert fem kroner per kWh på det verste. Kanskje blir det ikke bedre av at andre har det verre heller.

I Baltikum nådde den nylig taket på 40 kroner per kWh, og vi i Norge kan nok virke bortskjemt på folk utenfra.

– Folk lider over hele Europa nå. Men så lenge det er krig, vil flere ønske å være solidariske, mener forsker Oliveira.

– Men dette tar kanskje slutt straks krigen er over?

– Ja, det kan det definitivt, mener forskeren. Krigen er et sterkt incitament for å vise solidaritet, men strømprisen kan altså fortsette å være høy etterpå også.

Et argument om at høye strømpriser kan være bra for miljøet, er antakelig ikke nok.

– Det viser seg at det er lettest å kjenne et moralsk ansvar for mennesker, slår hun fast.

Dette betyr ikke at det ikke går an å kjenne et slikt ansvar overfor miljøet. Men ikke alle greier å føle den samme solidariteten når det er snakk om for eksempel klimaendringer. Det er ikke sikkert at alle føler de trenger være solidariske heller.

Teknologien alene kan ikke redde oss

Men miljøargumentene vil nok uansett bli brukt oftere igjen straks krigen er over. For det må da være bra for miljøet at atomkraft og kullkraft byttes ut med vannkraft fra norske fjell?

Vel, kanskje. Men om vannkraften brukes i Norge eller i et annet land, spiller en svært begrenset rolle. Det totale forbruket i Europa går jo ikke ned av den grunn.

– Det finnes ingen løsning uten ulemper. Det blir hele tiden en avveining mellom ulike faktorer. For eksempel kan det biologiske mangfoldet bli satt opp mot klimatiltak, sier Oliveira.

Det går også an å diskutere hvor miljøvennlig vannkraften vår er. Prisen for vannkraften er at 70 prosent av de største norske vassdragene er utbygget. Du skal ikke lete lenge før du finner laksefiskere som ikke er overbevist om at utbyggingen var veldig miljøvennlig.

Noen av oss husker fremdeles de store protestene mot utbyggingen av vannkraftverk i 1970- og 1980-årene. Noe av det samme ser du nå for landbasert vindkraft.

Det internasjonale klimapanelet IPCC er for eksempel åpen for at atomkraft kan være gunstig for klimaet. Men samtidig finnes risikoen for utslipp og en sårbarhet som konflikten i Ukraina har gjort tydeligere, etter at atomkraftverk er havnet i krigssonen.

– Teknologien alene kommer ikke til å redde oss. Spesielt ikke fordi det ikke finnes perfekte grønne teknologier, slår forskeren fast.

Men en sideeffekt ved å påpeke dette er at det kan bli brukt av folk som bare vil at alt skal fortsette som før, med stort forbruk av fossile energikilder. Og det er altså EU og norske myndigheter imot.

Nord slipper neppe unna lenge

Trøndelag og Nord-Norge har foreløpig sluppet billig unna. Her har strømprisene det siste året vært mye lavere enn i resten av landet. Det skyldes blant annet svært begrenset mulighet for å overføre kraft fra nord til sør i landet. Men dette kan bli endret i framtida.

– Vil ikke større overføringskapasitet bare føre til at enda mer strøm blir solgt ut av landet? Slik at folk nordpå, der det er mørkt og kaldt store deler av året, får like høye priser som resten av landet?

Men forskere er ikke alltid så glade i å gjette.

– Dette er en vrien problemstilling. Norge er blitt del av et felles marked med resten av Europa, noe som gir nye økonomiske og politiske muligheter, sier Oliveira noe forsiktig.

Men samtidig gir det altså en risiko for at også folk i nord må betale mye mer for å holde varmen gjennom den lange vinteren. Og dette kan igjen fort oppfattes som dypt urettferdig.

– Folk i Nord-Norge bruker jo ikke akkurat strømmen til å varme opp svømmebassengene sine heller, konstaterer hun.

Trøsten er at det også i dag finnes muligheter innenfor regelverket for å kompensere folk som bor i spesielt utsatte områder.

Det koker ned til dette

Det underliggende problemet er at det er for lite tilgang på stabile og grønnere kraftkilder. Mer vindenergi og større utbygging av andre fornybare energikilder kunne ha hjulpet på situasjonen vi er havnet i nå, sier hun.

– Utbyggingene har kommet for lite og for seint, mener Oliveira.

Det at vi har for lite tilgang på fornybar energi, kan også bidra til at folk synes situasjonen er urettferdig nå.

– Å bygge ut nok tilgang på grønnere og rimelig energi er det jo ikke enkeltindividers ansvar alene å sørge for. Dette er hovedsakelig et kollektivt ansvar som går utenfor grensene for umiddelbare løsninger, sier forsker Oliveira.

Men hver enkelt av oss kjenner på konsekvensene.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER