Sammenhengen mellom sansning og tenkning reiser en del interessante filosofiske problemer.
- Tenk deg en person, vi kaller henne Mary, som tilbringer hele livet i et hus der alt er svart og hvitt. Mary har aldri sett rødt.
- Hun har tilgang til alle mulige bøker og informasjon om fargevitenskap, og slik kan hun finne ut alt om hvordan fargepersepsjon arter seg fysisk, kjemisk og biologisk.
- Men hun kan ikke finne ut hvordan det er å se noe som er rødt.
- Dette tankeeksperimentet, som ble udødeliggjort av filosofen Frank Jackson, reiser det grunnleggende spørsmålet om sinnslivet vårt lar seg redusere til noe fysisk, sier Anders Nes.
Han disputerte nylig for doktorgraden ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.
Tanken og synsopplevelsen
I doktoravhandlingen har Nes blant annet sett på sammenhengen mellom våre synsopplevelser og de tankene og begrepene vi har.
- Mange filosofer har ment at alle våre tanker i prinsippet kan skrives ned i en bok - at språkets grenser er tankens grenser, slik filosofen Wittgenstein engang hevdet.
"En person som aldri har sett rødt, kan heller ikke tenke seg hvordan det er å se rødt, forklarer Anders Nes."
- Tankeeksperimentet om Mary kan tyde på at dette ikke stemmer. Mary kan tenke alle tankene om fargeopplevelser som kan skrives ned.
- Men det er en tanke om fargeopplevelsene som hun ikke kan tenke, nemlig den om hvordan det er å se noe rødt, forklarer Nes.
Boksen for det mentale
I ett av sine essay i avhandlingen drøfter han forholdet mellom begrepene “det intensjonale” og “det mentale”.
- Det mentale omfatter blant annet oppfatninger og ønsker, følelser og sanseinntrykk.
- Filosofer og psykologer har spurt seg selv om det finnes noe fellestrekk som forener alt det som faller i boksen merket “det mentale”.
Filosofen Franz Brentano foreslo at intensjonalitet er et slikt fellestrekk. Med intensjonalitet mente han at mentale tilstander er rettet mot noe - at de angår noe i verden.
Annonse
Brentano’s tese - at alle, og bare, mentale tilstander er intensjonale - har fortsatt mange tilhengere.
- I avhandlingen kommer jeg med mitt bidrag til denne diskusjonen.
- Noen ikke-mentale fenomener, slik som jordklodens gravitasjonstiltrekning av månen, synes å være rettet mot noe.
- Jeg problematiserer hvordan man skal utelukke slike fysiske fenomener fra det intensjonale, forteller Nes.
