Tiden er inne for å ta den heller ukjente og utskjelte filosofen og livsnyteren Aristippus på alvor, mener den norsk-canadiske forskeren Kristian Urstad.
15. februar 2008 forsvarte han doktoravhandlingen Aristippus’ Ethics ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.
Aristippus (ca. 435-356 f.Kr.) var en gresk filosof som levde samtidig med Sokrates og Platon og var elev Sokrates i Athen.
De fleste har avskrevet ham som en lykkejeger og begersvinger som levde i øyeblikket uten tanke på fremtiden, en hedonist uten selvkontroll som ikke etterlot noe som helst av verdi til filosofien.
Denne tolkningen utfordrer Urstad. Han mener Aristippus var en respektert læremester, med en etikk og filosofi med klar innflytelse fra Sokrates.
Sokrates’ nære krets
Aristippus har ikke etterlatt seg egne tekster, og lite er skrevet om ham. Men Urstad har funnet bruddstykker her og der, som han har satt sammen til et mer helhetlig bilde. Platon er en av de som nevner Aristippus.
- Da Platon skrev om Sokrates’ død, bemerket han at Aristippus ikke var til stede. Det antyder at den utskjelte hedonisten var viktig, og tilhørte Sokrates’ nære krets, sier forskeren.
Urstad mener Aristippus aldri kunne ha vært Sokrates’ venn om han hadde vært en useriøs og alkoholisert lykkejeger. Tilknytningen tilsier derfor at Aristippus hadde en fornuftig etikk.
Uenig med Sokrates
"Kristian Urstad utfordrer tidligere tolkninger av Aristippus som en fyllefant."
Filosofen Xenofon har skrevet ned en dialog som skal ha funnet sted mellom Sokrates og Aristippus. Sokrates prøver å overbevise Aristippus om at han bør arbeide hardt og tenke på fremtiden om han vil bli lykkelig.
Men Aristippus syntes ikke det er nødvendig å jobbe hardt og utsette lykken. Hva er galt med å nyte livet her og nå?
- Aristippus var interessert i all slags lykke og nytelse, også den intellektuelle og kunstneriske, påpeker Urstad.
Den greske filosofen var glad i å feste og levde et lukseriøst liv i selskap med overklassen, men kunne også være lykkelig om han levde på gata uten gods og gull.
Urstad mener Aristippus’ hedonistiske filosofi handler om å ha en positiv innstilling til livet, der lykken og nytelsen skapes i situasjonen man befinner seg og i møte med andre. Å hjelpe en venn var også forbundet med lykke.
Levde lykkelig
Aristippus’ søken etter lykke var verken selvdestruktiv eller ødeleggende for omgivelsene. Han mente det var mulig både å være hedonist og å bry seg om andre og være et godt menneske.
Annonse
- Akkurat som for Sokrates var selvinnsikt, rasjonalitet og selvkontroll sentralt for Aristippus. Men han så ingen motsetning mellom disse dydene og muligheten til å oppnå nytelse og lykke, sier Urstad.
Sokrates etterlot seg ikke noe skriftlig, det er via andre filosofer og skribenter vi har lært om hans lære.
I dag er Aristippus kanskje aller viktigst nettopp som en ny og freidig kilde til mer viten om Sokrates’ liv og ideer. Men ny kunnskap om den livsnytende Aristippus gir også et bredere bilde av de gamle greske filosofene. For egen del kom Aristippus svært godt ut av det.
- Det meste tyder på at han lyktes med sitt livsprosjekt, han fikk i pose og sekk og nøt et langt og lykkelig liv, avslutter Kristian Urstad, som etter disputasen reiste tilbake til Canada hvor han underviser i filosofi ved Thompson Rivers University.
