Mange har forsøkt å svare på hva rettferdighet er og bør være. Kjersti Fjørtoft har tatt for seg teorien til den amerikanske filosofen John Rawls, og mener den må mykes opp.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I sin doktorgrad ser Fjørtoft ser nærmere på begrepet rettferdighet slik det er formulert av den moderne amerikanske filosofen John Rawls.
I boken Political Liberalism har Rawls utarbeidet et rent politisk begrep om rettferdighet.
Det vil si et begrep om rettferdighet som verken bygger på bestemte moralske, religiøse eller kulturelle verdier.
Rettferdighet som rimelighet
Heller enn på et begrep om godhet, baserer Rawls sitt begrep om rettferdighet på begrepet rimelighet.
Rettferdighet som rimelighet krever at alle skal ha en lik pakke med like grunnleggende friheter og sjanselikhet. Ulik fordeling skal komme de svakeste til gode.
Myndigheter skal ha en nøytral funksjon hvor de forskjellige oppfatningene av det gode skal likestilles.
Kun for det politiske området
Hvis vi alle skal bli enige om den samme rettferdighetsoppfatningen må rettferdighetsbegrepet kun gjelde for det Rawls definerer som det politiske området i samfunnslivet.
Det skal bare anvendes på de institusjonene som forvalter felles interesser, og på rettferdighetsspørsmål som angår alle borgerne.
Rawls mener at dette vil føre til at rettferdighetsprinsippene blir akseptert av alle fornuftige individer, selv om det råder en verdipluralisme i samfunnet.
Det er denne teorien Fjørtoft ser nærmere på i doktorgradsavhandlingen “Rom for rettferdighet - Liberale utfordringer i grenseland mellom basisstruktur og bakgrunnskultur”.
- Alt for snevert
Hun er i utgangspunktet sympatisk innstilt til Rawls sin rettferdighetsteori.
- Problemet med Rawls er at disse prinsippene bare skal gjelde for det politiske området i samfunnet. Rawls selv er opptatt av den politiske, administrative og juridiske rettferdigheten.
- Jeg derimot mener at dette begrepet blir altfor snevert og ikke tar hensyn til det moderne samfunnets pluralisme, og bør utvides, forteller Kjersti Fjørtoft.
Den internasjonale domstolein i Haag er en institusjon som skal forvalte rettferdighet.(Foto: Lybil Ber / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0)
Demokratisk underskudd
Rettferdighetsteorien til Rawls er en abstrakt konstruksjon, som likevel kan kjennes igjen i vårt dagligliv. Ofte opplever vi som individer at blant annet de juridiske rettferdighetsprinsippene ikke samsvarer med vår oppfatning av hva som er rettferdig.
Annonse
"Kjersti Fjørtoft har forsket på moderne rettferdighetsbegrep."
- Noe av argumentasjonen i min avhandling handlet om hvorvidt teorien til Rawls kan forenes med oppfatninger om deliberativt demokrati.
- Deliberativ demokrati betyr at vi som borgere har en plikt og rett til å delta i de politiske beslutningene. Sammenlignet med dette lider Rawls sin teori av et demokratisk underskudd, sier Fjørtoft.
Mer åpent og inkluderende
Doktorgradsavhandlingen hennes konkluderer med at dersom Rawls begrep om rettferdighet som rimelighet skal virkeliggjøres, trenger vi et mer åpent og inkluderende begrep om offentlig fornuft.
- Vi trenger en rettferdighetsoppfatning som inkluderer et begrep og diskusjon om offentlig fornuft, der grensen mellom det politiske og det ikke-politiske ikke er trukket opp på forhånd, men hvor denne grensen etableres i diskusjonen selv, sier Fjørtoft.
- Rawls mener at rettferdighetsprinsippene skal gjelde for institusjoner, ikke for individer. Når vi opptrer som politiske personer og på vegne av de institusjonene rettferdighetsprinsippene gjelder for, må vi argumentere innefor rammen av rettferdighetsprinsippene.
- Det slik at hvis du er dommer i høyesterett må du bruke dem, men hvis du er dommer på fotballbanen må du ikke bruke dem, forklarer Fjørtoft.
Gjelder rettferdighetsprinsippene på fotballbanen? Ikke ifølge John Rawls.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En god teori for likestillingen?
Fjørtoft stiller også spørsmål ved hvorvidt Rawls sin teori er anvendelig i forbindelse med likestillingsarbeid.
Mange feminister er kritiske til Rawls rettferdighetsbegrep fordi den ikke tar hensyn til følelser.
Andre, som Susan Möller Okin mener at teorien er perfekt fordi den er inkonsistent med et kjønnsdelt samfunn.
- Må mykes opp
Annonse
- Feminister som Okin er imidlertid kritiske til at rettferdighetsprinsippene bare skal gjelde for det Rawls avgrenser som det politiske. På et individuelt plan finnes det egne normer i forbindelse med familie eller religion.
- Vi kan ikke oppnå en situasjon hvor alle oppnår like rettigheter hvis vi ikke kan stille krav til disse verdinormene.
- Hvis likestilling skal kunne realiseres må familien som såkalt bakgrunnskultur inkluderes i det politiske systemet, fordi urettferdighet angående kjønn reproduseres i familien. Dette er et argument for at Rawls sin teori må mykes opp, forteller Fjørtoft.
