Annonse

Vekta er ikke det viktigste for helsen din, ifølge studie

Det er verre å være slank og i dårlig fysisk form enn å være overvektig og i god form, ifølge ny studie. 

Noen kilo ekstra betyr ikke nødvendigvis dårlig fysisk form. I en ny studie finner forskere at noe annet betyr mer.
Publisert

– Det er mange som begynner å trene, men som slutter igjen når de ikke ser noen endring på badevekten. Dette er veldig uheldig, sier forsker Trine Moholdt ved NTNU.

Nylig publiserte amerikanske og britiske forskere en samlestudie om sammenhengen mellom BMI og helse. De har satt sammen data fra 20 studier.

BMI, eller kroppsmasseindeks, sier noe om forholdet mellom høyde og vekt.

Mens vekten for mange er en pekepinn på egen helse, tyder vitenskapen på at vi ikke skal stole blindt på den. Andre ting har kanskje mer å si.

Risiko for helseproblemer og død

De med overvekt eller fedme og god fysisk form, hadde nemlig ikke økt risiko for død, ifølge studien. De hadde heller ikke flere helseproblemer, som høyt blodtrykk, sammenlignet med normalvektige.

Dårlig fysisk form, derimot, ga stor risiko for helseproblemer og død. Faktisk fant forskerne ut at det er verre å være slank og i dårlig fysisk form enn å være overvektig og i god form.

Forskerne bak studien mener derfor at BMI er et dårlig mål på folks helse.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Sports Medicine.

Moholdt ved NTNU er enig - vi er for opptatt av vekta.

Helsegevinst uansett vekt

– Overvekt og fedme er forbundet med økt risiko for mange sykdommer, men risikoen kan reduseres betydelig hvis man er i god fysisk form, sier Moholdt.

– Trening har et utall helsegevinster som er helt uavhengig av vektendring, påpeker hun.

– BMI sier bare noe om forholdet mellom høyde og vekt, sier Trine Moholdt, forsker ved NTNU.

Moholdt mener studien gir god oversikt over tidligere funn om sammenhengene mellom kondisjon, BMI og dødelighet.

En metaanalyse er en høyt verdsatt metode innen forskningen, sier hun.

– Når det er sagt, vil det alltid være noen svakheter knyttet til slike metaanalyser, sier Moholdt.

Hun sier kvaliteten på funnene er avhengig av kvaliteten på studiene den henter data fra. I denne studien er det observasjonsstudier. 

Det vil si at de har informasjon om helsen og livsstilen til et stort antall personer. Slike studier er gode når man vil finne sammenhenger, men kan ikke si noe om årsak.

– Kanskje den aller viktigste pekepinnen

Forskerne bak studien mener oksygenopptak er et mer riktig mål på helsa enn BMI. Det baserer de på funnene i studien. 

Forskeren Lee Stoner, som ikke er med på studien, forklarer hva oksygenopptak er til nettstedet Popular Science

– Det er kroppens maksimale evne til å ta opp oksygen, levere det til musklene og bruke det til å produsere mer energi. 

For at kroppen din skal klare det, må kroppen fungere godt. Lungene må være friske, hjerte- og karsystemet må ha god kapasitet, og musklene må være sterke. 

– Det er ikke rart at høyt oksygenopptak henger så tett sammen med mindre hjerteproblemer og lavere dødelighet, sier Stoner. 

– Oksygenopptak er kanskje den aller viktigste pekepinnen vi har på helse, sier Moholdt.

Muskuløse kan ha BMI som noen med fedme

Hun mener BMI ikke fungerer spesielt godt på individnivå.

– BMI sier bare noe om forholdet mellom høyde og vekt. Den totale vekta til en person er avhengig av både fett og muskler, sier Moholdt.

En person med stor muskelmasse kan ha en BMI som indikerer både overvekt og fedme. Det til tross for at de verken har mye fett på kroppen eller økt risiko for sykdom.

I 2024 foreslo andre forskere et annet alternativ til BMI. De kalte det rundhetsindeks (BRI).

Ikke helt risikofritt

I hvor stor grad god form kompenserer for overvekt, spriker noe innen forskningen.

Dagfinn Aune er forsker ved Oslo Nye Høyskole og Imperial College London. 

Det trengs mer forskning på feltet, sier forsker Dagfinn Aune.

– Vi har sett i noen av dataene vi jobber med at fysisk aktivitet reduserer noe av den skadelige effekten av tradisjonelle risikofaktorer, skriver han i en e-post til forskning.no. 

Risikofaktorene han snakker om, er høy BMI, høyt kolesterol, diabetes, høyt blodtrykk og røyking. 

Han og kollegene har funnet at god fysisk form gjør risikoen for hjertesykdom lavere. Likevel er risikoen høyere enn for personer uten disse risikofaktorene.  

Aune mener det trengs mer forskning på feltet for sikrere svar. 

Livslengde er kanskje ikke det viktigste?

– Det har lenge vært diskutert at det er mulig å være «fat but fit», sier Moholdt. 

Flere studier har konkludert med at fedme ikke er spesielt farlig om den fysiske formen er god.

Moholdt syns det er bra at flere studier kan dokumentere dette.

– Mange studier undersøker livslengde, men hvordan man har det i årene man lever, er etter mitt syn mye viktigere.

Referanse: 

Weeldreyer, Nathan R., De Guzman, Jeison C., Paterson, Craig., Allen, Jason D., Gaesser, Glenn A. og Angadi, Siddhartha S. (2024).  Cardiorespiratory fitness, body mass index and mortality: a systematic review and meta-analysisBritish Journal of Sports Medicine.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS