Mye forskning har i de siste årene konkludert med at det ikke er uinteressant hvor fettet sitter på kroppen. Det er særlig bukfedme som øker risikoen for sykdommer.(Foto: Shutterstock/NTB)
BMI passer ikke til alle kropper. Er BRI bedre?
Kroppens «rundhetsindeks» er et bedre mål enn kroppsmasseindeksen for å forutsi risiko for sykdom, mener forskere.
Kroppsmasseindeks, eller BMI, sier noe om forholdet mellom vår høyde og vekt. Dette har lenge vært brukt som et mål for å bestemme om du er undervektig, har normal vekt eller er overvektig.
BMI er også et mål på hvordan det står til med helsa vår.
Høy kroppsmasseindeks er forbundet med større risiko for å få hjerte- og karsykdommer, diabetes og slag.
Tar utgangspunktet i en hvit mann
Selv om BMI er en vanlig metode for å vurdere helserisiko, har dette målet flere begrensninger og har vært kritiser av flere. Den amerikanske legeforeningen har blant annet nylig bedt leger om å bruke dette målet med forsiktighet, skriver Dagens Medisin.
Kritikken går først og fremst på at det ikke skiller mellom fett, muskler og bein. Det sier heller ikke noe om hvordan fettet er fordelt på kroppen.
BMI tar heller ikke hensyn til at vi mennesker er forskjellige, at vi har forskjellig kjønn, alder og etnisitet.
Målet tar utgangspunkt i hvordan en hvit mann ser ut.
Målet tar blant annet ikke hensyn til at kvinner er rundere rundt midjen enn menn og at det er forskjeller mellom etniske grupper.
Samer har høyere BMI
Flere samer har for eksempel høyere BMI.
Dette viser en studie fra Tromsøundersøkelsen som NRK nylig skrev om.
Det er likevel ikke flere samer som har hjertesykdom enn andre.
Dette mener forskere er fordi samer har en genetisk tilbøyelighet for å være lavere. I snitt er de mellom seks og åtte centimeter kortere enn den norske befolkningen.
Nå foreslår amerikanske forskere et nytt mål som de mener bedre kan si noe om risikoen for sykdom.
I en stor studie med nærmere 33.000 voksne deltakere finner de at hvor runde vi er rundt magen forteller mer enn hvor tunge vi er.
Kroppens «rundhetsindeks» (BRI) måler forholdet mellom høyde og midje og tar ikke hensyn til vekt.
Annonse
Forskerne mener det gir et bedre bilde av fordelingen av kroppsvekt. Det er særlig fett rundt midjen som er farlig.
Dette fettet øker risiko for å utvikle flere sykdommer, som type 2 diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Det er ikke like helsefarlig å ha fett på rumpe og lår.
Fra 1 til 15
BRI går vanligvis fra 1 til 15. De fleste ligger et sted mellom 1 og 10.
I den amerikanske studien fant forskerne at gjennomsnittlig BRI steg fra 4,80 til 5,62 i perioden 1999 til 2018.
De med BRI på 6,9 og oppover hadde høyest risiko for å dø av kreft, hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer. Deres risiko for å dø var nesten 50 prosent høyere enn de med BRI på 4,5 til 5,5. De som hadde en BRI på 5,46 til 6,9 hadde 25 prosent høyere risiko for å dø.
Forskerne fant at sammenhengen mellom BRI og dødelighet fulgte en U-form. De med lavest og høyest BRI hadde signifikant økt risiko for å dø av alle årsaker.
Når også de med lavest BRI hadde økt risiko for å dø, kan det ha sammenheng med at disse personene er underernært eller har muskelsvinn, mener forskerne.
Funnene deres tyder på at BRI kan være et lovende mål for å si noe om risiko for sykdom og dødelighet.
Det farlige magefettet
Mye forskning har i de siste årene konkludert med at det ikke er uinteressant hvor fettet sitter på kroppen.
Annonse
– Vi vet at det er særlig bukfedme som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Dette fortalte Ulf Ekelund til forskning.no i 2023. Han er professor ved Norges idrettshøgskole.
Du har bukfedme om du som kvinne har et midjemål på over 88 centimeter og over 102 centimeter som mann.
Risikoen kan fjernes helt
Ekelund har deltatt i en stor internasjonal studie der forskerne har vært interessert i å se om det er mulig å fjerne risikoen for hjerte- og karlidelser helt for dem som har for mye av det farlige fettet rundt midjen.
De som drev med litt mer krevende fysiske aktiviteter i 30 til 35 minutter i løpet av uka, fjernet helt risikoen for sykdom og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.
Dette er aktiviteter som lett jogging eller litt hardere svømming og sykling. Intensiteten skal være sånn at du blir svett og litt andpusten.
Tilsvarende måtte de bruke opptil 500 minutter i uka på moderat fysisk aktivitet, for eksempel en rask gåtur.
