Forskning har ofte vist at risikoen for tidlig død øker både hvis du ligger i den tynne og den tykke enden av vekskalaen.

En stor gjennomgang av forskning i 2016 tydet på at mennesker som aldri hadde røykt, hadde lavest risiko for tidlig død hvis de var normalvektige og hadde en BMI på 23 – 24.

Men vektas påvirkning på helse og levetid er komplisert.

Også tidspunktet du blir overvektig på, påvirker risikoen for at levetiden kortes ned, mener forskere ved Ohio State University.

– Påvirkningen av vektøkning avhenger bade av tidspunkt for vektøkningen, hvor mye du legger på deg og hvilken BMI du startet på.

Det sier forskeren Hui Zheng i en pressemelding fra universitetet. Han ledet studien der forskerne kartla risikoen for å dø tidlig, i lys av folks vektutvikling i løpet av hele voksenlivet.

Fordel med eldrekilo i gamledager?

Zheng og kollegaene har brukt informasjon om 4500 amerikanere personer som forskere fulgte i en helsestudie fra 1948 til 2011. I tillegg har de informasjon om barna til disse personene, som ble fulgt fra 1971 til 2014.

De fleste i foreldregruppa var døde i 2011, mens mange i den yngre generasjonen fortsatt levde ved studieperiodens slutt.

Derfor har forskerne naturlig nok et mest fullstendig grunnlag for å sammenligne vektkurve og levetid i den eldste gruppa.

For begge grupper kartla forskerne vektutviklingen gjennom livet deres, og forsøkte å beregne en risiko for tidlig død i lys av vektkurven de fulgte.

I den eldste gruppa var det de som gikk fra normalvekt og gradvis over til overvekt i moden alder, som levde lengst – så lenge de ikke fikk fedme, tyder studien på.

Forskerne har prøvd å utelukke andre ting som kan påvirke levetiden, for eksempel røyking, kjønn, utdanning, sivilstatus og sykdom. Men ikke alt er like lett å få med i et slikt regnestykke. Sykdom kan for eksempel gjøre at man går ned i vekt også før man får en diagnose.

Dessuten – de i den eldste gruppa er født i årene 1876 – 1915. Gruppa er historisk interessant, men ikke så representativ for folk i dag, mener Jøran Hjelmesæth.

Han er professor ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin på Universitetet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Ulike funn i generasjonene

– Resultatene for den eldste gruppa viser sannsynligvis heller helsegevinsten av å unngå sykdom og undervekt, samt å få i seg nok mat og være i fysisk aktivitet med økt muskelmasse og litt mer fett – ikke nødvendigvis at de fikk vesentlig økt fettmasse. Det var helt andre tider enn nå.

Det skriver Hjelmesæth i en e-post til forskning.no. Den yngre generasjonen – barna deres – er mye mer representative, mener han.

Og her finner ikke forskerne de samme resultatene som i foreldregruppa, understreker Hjelmesæth.

Pressemeldingen fra Ohio State University kan altså ha tatt i for hardt, med tittelen: «Overlevelsestips: Begynn på normalvekt og legg sakte på deg».

Men også i den yngre gruppa tyder resultatene på at de som gikk fra normalvekt til overvekt utover i voksenlivet, i hvert fall levde like lenge som de stabilt normalvektige.

Og dette står i motsetning til annen forskning, mener Hjelmesæth.

– Nyere forskning viser klart at det lønner seg å være normalvektig og unngå risikofaktorer for sykdom dersom du vil leve lenge – og vel, skriver han i e-posten.

Når er vektøkning bra?

I begge gruppene levde de som gradvis gikk fra normalvekt til overvekt sent i voksenlivet, lenger enn både folk som holdt en stabil vekt i nedre sjikt av normalområdet, de som var undervektige og de som hadde overvekt eller fedme som 31-åringer og økte i vekt derfra, ifølge studien av amerikanerne.

Hvis det skulle stemme at noen ekstra kilo i moden alder kan ha fordeler – hva handler det om?

– Ekstra vekt i form av muskelmasse kan være bra, men ikke økt fettmasse hvis du ikke er underernært, altså at du har en BMI på 18,5 og under, skriver Hjelmesæth i e-posten.

Hvis vektøkningen din innebærer å få mer fett på kroppen enn det som er regnet som normalt, lønner det seg ikke, ifølge Hjelmesæth.

Trenger ikke alltid slanke bort overvekt

Du bør altså ikke løpe mot kjøleskapet for å bygge opp overvekt til alderdommen. Men dersom du allerede er overvektig, trenger du ikke nødvendigvis gå ned i vekt heller.

– Personer med overvekt uten vektrelatert sykdom, som for eksempel diabetes type 2, bør ikke slanke seg, men gjerne øke fysisk aktivitet og følge de sunne norske kostrådene for å forebygge fedme, anbefaler Hjelmesæth som også er leder for Nasjonalt råd for ernæring.

Uansett vekt – kortvarige slankekurer er ikke å anbefale, ifølge Hjelmesæth.

– Personer med fedme bør vurdere vektreduksjon for å redusere risikoen for fremtidig sykdom og lidelse, men samtidig bør de legge en veldig god plan for å holde vekta etter at de har gått ned i vekt.

– Forteller mer om hva vekt tidlig i livet betyr

– Med denne studien vet vi mer om vekt-trender tidligere i livet og hvordan de kan knyttes til tidlig død, sier Hui Zheng i pressemeldingen fra Ohio State University.

Forskerne så noen forskjeller på de to generasjonene med amerikanere.

De som hadde høy BMI i den yngste generasjonen, la gjerne på seg tidligere i livet enn foreldregenerasjonen gjorde, oppdaget forskerne.

Dessuten var det flere i den yngre generasjonen som hadde fedme, enn i foreldregruppa.

Fedme var en viktigere årsak til dødsrisiko blant studiedeltakerne i den yngre generasjonen, til tross for at folk med fedme har en lavere risiko for å dø tidlig nå enn før, ifølge pressemeldingen om studien.

Referanser:

H. Zheng mfl: Life-long Body Mass Index Trajectories and Mortality in Two Generations. Annals of Epidemiology, 22. januar 2021. Sammendrag.

H. Zheng mfl: Obesity and Mortality Risk: New Findings From Body Mass Index Trajectories. American Journal of Epidemiology, 7. september 2013.

les også

Forskning på barn i Amazonas gir hint om hva som ligger bak barnefedme