Fra tid til annen har det vært betydelige fangster av sjøkreps i garn satt etter torsk i Skagerrak og Nordsjøen.

Forskere og fiskere antok på forhånd at det kunne være mye kreps i et område der det tidligere ikke hadde vært fisket etter kreps.

Dette var foranledningen til at forskere fra matforskningsinstituttet Nofima og Havforskningsinstituttet gikk i gang med å undersøke muligheten for kombinasjonsfangst av levende torsk og kreps i Skagerrak og Nordsjøen.

- Vi så fort at torsk tatt med garn hadde problemer med å kvitte seg med luft fra svømmeblæren og var mer utmattet enn på noe annet redskap.

- Selv om mye av fisken ellers var levende og lite skadet, så var andel flytere og stressnivåene for høye til at torsken var egnet for levendelagring, forteller prosjektleder og seniorforsker Kjell Ø. Midling i Nofima.

Likevel er samdrift mellom torskefiske med garn og teinedrift etter levende sjøkreps et potensial som kan medføre flere bein å stå på for fiskerne i Skagerrak og Nordsjøen.

Dette havområdet har svært mange vrak som trekker til seg store mengder fisk, såkalte ”kunstige rev”. Garnfisket her har derfor utviklet mange tilpasninger som tar hensyn til de spesielle utfordringene dette området gir.

Fiskerne setter for eksempel garnene rundt vrakene og til tider på døgnet det er gunstigere i forhold til bunnlus og slimål, som er et problem i Nordsjøen. Fiskerne får derfor tid til å røkte annen redskap, som for eksempel krepseteiner.

Kan lære av Sverige, Danmark og Skottland

Særlig svenske fiskere praktiserer teinefiske etter kreps, men også Skottland og Danmark. I Norge er kreps en lite utnyttet ressurs, en såkalt LUR-art.

Samdrift med teiner og garn krever imidlertid spesiell rigging, noe som er mer arbeidskrevende enn ren garndrift.

Skagerrakkysten har lange tradisjoner på transport og lagring av levende sjømat. De viktigste redskapene her har vært juksa, ruser, snurrevad og trollgarn.

Ved fangst av levende torsk er det tradisjonelt trollgarn som har vært benyttet, da dette garnet fisker mer skånsomt. I dette prosjektet ble det imidlertid benyttet vanlig garn. Garn er det enkeltredskap som bringer mest torsk i land i Norge.

Krepsefangstene kan mangedobles

Kreps har fått stadig større betydning i de sørnorske fiskeriene, men er fremdeles lite sammenlignet med våre naboer. Totalt fanges det i dag cirka 70 000 tonn, og Skottland er desidert største aktør med om lag 40 000 tonn.

Krepsens kvalitet forringes raskt, og kreps bør derfor være uskadd og levende når den tilberedes. Det er derfor et poeng at mest mulig kreps fanges med teine, noe som gir bedre mulighet for levering av levende og uskadd kreps.

- Flere teinetyper ble testet - og tokammerteiner, som i utgangspunktet er utviklet for fisk, fanget opp mot det dobbelte av vanlige krepseteiner, forteller Midling.

Fordelen av merfangst i tokammerteiner ble imidlertid oppveid av at noe kreps ble skadet som følge av at den fikk godt tak å knipe seg fast i teinen og det tok lang tid å røkte hver teine.

Forskerne konstaterte også at det var stor årstidsvariasjon i fangstmengde og sammensetning. Oktober ga for eksempel 14 ganger høyere fangst enn juni ved ett døgns ståtid, mens juni-krepsen var større enn de fra oktober.

Enkelt å transportere

Sjøkreps som lagres og håndteres riktig kan overleve transport i minst 27 timer uten dødelighet. Transport av bedøvd og ubedøvd kreps viste små forskjeller i overlevelse.

Resultatene viser at det finnes store fiskbare områder med sjøkreps i Nordsjøen og Skagerrak, hvor det i dag ikke fiskes etter kreps. Dette er områder med vrak eller som er så kuperte at tråling etter kreps ikke er mulig.

Det jobbes nå med planer om et nordisk samarbeid for å utvikle disse trålfeltene til rene krepsefiskerier – basert på teiner og levende omsetning til godt betalende markeder.

- Våre forsøk har ført til økt interesse langs norskekysten, også i forhold til å introdusere teiner på felt som i dag benytter krepsetrål, forteller Midling.

Referanse:

Midling m.fl.: Levende torsk og kreps; videreutvikling av tradisjonelle fiskerier i Skagerrak og Nordsjøen (pdf), Nofimarapport nr. 1/2012. Prosjektet ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).