Denne krabben er fisket i havet og fôres opp i anlegget. Her er den noe malplassert på gulvet foran oppfôringstankene, til ære for fotografen. (Foto: Andreas B. Johansen)
Kongekrabben har for lengst gjort sitt inntog i den norske marine naturen og i mediebildet.
Pressen har boltret seg i overskrifter som «Spiser opp norsk fauna», «Biologisk terrorisme» og «Foreslår skuddpremie på kongekrabbe».
Men kongekrabben er ikke bare en plage. Mange vil ha krabaten opp fra havdypet og inn på middagstallerkenen. Dette kan det bli butikk av.
– Vi så at salg av levende kongekrabbe hadde stort markedspotensial. Norges ledende kompetanse innenfor akvakultur sammen med stor etterspørsel i Russland og Asia gjorde at vi så forretningsmuligheter, sier sjømatgründer Svein Ruud.
Sammen med flere lokale aktører startet han bedriften Norway King Crab Production i Bugøynes i Finnmark.
Forskning avgjørende
Nikolina P. Kovatcheva. (Foto: Andreas B. Johansen)
Det er vanskelig å tjene gode penger på kongekrabbe. Fangstsesongen er begrenset, og kjøttfylden, det vil si hvor mye kjøtt det er i krabbebeina, er ofte dårlig.
Problemet er derfor å kunne levere fersk krabbe av høy kvalitet hele året. Forskning er løsningen.
– Vi tester forskjellige fôrtyper og forsker på krabbens næringsopptak. Målet er å øke kjøttfylden og kvaliteten på kjøttet på kortest mulig tid, sier Nikolina P. Kovatcheva.
Hun er blant verdens fremste skalldyrforskere og leder et laboratorium ved det russiske havforskningsinstituttet VNIRO.
Norway King Crab Production har inngått en samarbeidsavtale med VNIRO. To forskere fra Kovatchevas lab i Moskva er til enhver tid stasjonert i Bugøynes.
Kongekrabbene fanges i havet og fôres opp i ca. to måneder før de er salgsklare. Bildet viser produksjonssjef Ronald Ingilæ sammen med anleggets største krabbe på elleve kilo. (Foto: Andreas B. Johansen)
Virkningsfull VRI-støtte
Kongekrabbene fanges i havet og fôres opp i anlegget til kjøttfylden er god nok til at de kan selges på markedet til høy pris. Omtrent to måneders oppfôring skal til før krabbene er salgsklare.
Erling Haugan er daglig leder i Norway King Crab Production og kan i dag stolt vise fram et ombygget fiskemottak med 25 krabbetanker. Anlegget kan ha 1000 levende krabber til oppfôring. I løpet av våren vil kapasiteten nesten femdobles.
Erling Haugan. (Foto: Andreas B. Johansen)
Norway King Crab Production har fått støtte fra programmet “Virkemidler for regional innovasjon” (VRI) i Forskningsrådet siden 2007. Programmet bidrar ikke med store midler, men kan likevel være til stor hjelp for små bedrifter som driver brukerstyrt forskning.
– VRI er et lavterskeltilbud, og fungerer som et såkornsfond. Norway King Crab Production hadde allerede kontaktnettet i orden. Vi hjalp dem med å få i gang samarbeidet, sier Lars Krogh, leder for VRI Finnmark.
Annonse
– Å få godkjent en søknad i VRI er en viktig anerkjennelse i seg selv, sier Svein Ruud.
Klar til leveranse
Nå rulles de første leveransene av levende kongekrabbe ut. Merket med id-brikker ankommer den verdifulle lasten de første russiske kundene.
Noen skal til restauranter som skal ha krabbene i vanntanker, slik vi er vant til med for eksempel hummer. Andre skal foredle krabbekjøttet nær markedet og selge ferske, bearbeidede produkter.
I dag er målet å skape en sunn og lønnsom bedrift i Bugøynes. Svein Ruud mener kongekrabbe kan bli stor industri:
– Havet er fullt av krabbe, og etterspørselen fra markeder i utlandet er stor.
