Manuell trimming og inspeksjon av torskefiléter er ansett som den mest tidkrevende og kostbare delen av filétproduksjon i Norge i dag, opp mot 50 prosent av produksjonskostnaden.

I sin doktorgrad har sivilingeniør Agnar Sivertsen ved Nofima utviklet et nytt system for automatisk inspeksjon av torskefiléter, kalt avbildende spektroskopi.

Automatisk kontroll

I Norge er det meste av prosessering av fisk mekanisert. Men inspeksjon og trimming gjøres fremdeles manuelt, og er ofte flaskehalsen i en filétlinje. Parasitten kveis er ansett som det viktigste og vanskeligste elementet å påvise i en filét.

Kveis i fiskefileter oppfattes som et estetisk problem av produsenter og konsumenter. Mennesker kan bli tilfeldige verter dersom rå fisk spises, men det rapporteres sjelden at mennesker har fått infeksjoner av torskekveis.

Dette manuelle arbeidet utføres ofte i tempererte områder, der produktet kan utsettes for enzymatisk og mikrobiologisk påvirkning med påfølgende nedgradering.

Nå kan norsk fiskeindustri tilbys en bedre løsning for automatisk kontroll av filét, med hovedfokus på torsk.

Det nye systemet er i stand til å gjennomlyse torskefiléten, med eller uten skinn, og kan automatisk påvise kveis og i hvilken del av filéten den er lokalisert .

Samtidig blir fisken sjekket for hvor lenge den har ligget på is og om den eventuelt har vært frosset, alt i en hastighet på en filét per sekund.

Med fisken rett utenfor stuedørene

På grunn av høye personalkostnader i Norge og vansker med å rekruttere arbeidere blir en stadig økende del av fangstene frosset og solgt til andre land med lave produksjons- og personalkostnader.

Tilbake som ferdige produkt i Europa konkurrerer disse med norskproduserte, og selges som regel til betydelig lavere pris. Skal produsentene kunne konkurrere med lavkostland må de høye personalkostnadene ned.

– Men fiskeprodusenter i Norge har en stor fordel, nærhet til fiskebankene. Dette kan gi norsk fiskeindustri en ny mulighet til å kutte produksjonskostnader, og beholde fisken i Norge, sier Sivertsen.

Mye har vært prøvd

Allerede fra tidlig 1990-tall har det vært testet ut systemer som benyttet forskjellig lyssetting for deteksjon av uønskede elementer i filét, men dette hadde sin begrensning.

Ofte ble andre ting som for eksempel fiskeskjell, bein og bindevev tolket som kveis, og kveis som satt dypt inn i filéten ble ikke oppdaget. De tidligere metodene var også for langsomme for industrielle forhold, og ble aldri satt i industriell produksjon.

– En typisk prosesseringsfart er én fisk per sekund, noe som krever et samlebånd med en fart på 40 centimeter per sekund. Det nye systemet har nå løst dette, sier Sivertsen.

Bakgrunn:

Sivilingeniør Agnar Sivertsen disputerte nylig ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen ”Automatic Inspection of Cod (Gadhus Morhua L.) Fillets by Hyperspectral Imaging”.

Doktorgradsarbeidet har vært finansiert av Norges forskingsråd, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) og BAADER.