Derfor fikk torsken trøbbel

Den internasjonale finanskrisen og et historisk prisfall rammet torskesektoren i 2009. Myndighetenes tiltak kunne ikke hindre at mange aktører fikk store problemer, viser en ny rapport fra Nofima.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sløying av torsk. (Foto: Frank Gregersen, Nofima)

Rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, dokumenterer et dramatisk fall i priser og inntekter fra torsk i perioden fra 2008 til vinteren 2010.

Enkelte deler av fiskeflåten og industrien som foredler torsk ble hardere rammet enn andre.

– Med uroen som fulgte med finanskrisen ble det svært vanskelige tider for torskesektoren, sier Bent Dreyer og Bjørn Inge Bendiksen i Nofima, som står bak rapporten.

Finanskrisen

Da den internasjonale finanskrisen bredte om seg, fikk det snart konsekvenser også for den norske torskesektoren. Uroen i finansmarkedene førte til kapitaltørke. Prisusikkerhet og manglende kapital gjorde at fisken hopet seg opp på lager istedenfor å bli solgt.

Mange av landene som er viktige markeder for norsk torsk fikk store problemer. Fisket stoppet opp midt i hovedsesongen på grunn av vansker med å få omsatt fangsten.

Island, en av hovedkonkurrentene til norske produsenter, ble særlig hardt rammet av finanskrisen. I tillegg til at den islandske krona ble mindre verdt, måtte de selge fisk til svært lave priser. Dette var gunstig for kjøperne, men ugunstig for norske konkurrenter.

Dårlig lønnsomhet

Men også andre forhold gjorde torskesektoren sårbar under og i etterkant av finanskrisen. Lønnsomheten hadde vært dårlig i lang tid, og prisen på torsk var svært høy i forkant av finanskrisen, slik at prisfallet ble stort da krisen inntraff.

For å hjelpe på situasjonen satte myndighetene i verk en rekke tiltak. De stilte med lån og garantier, markedsføringsmidler og tilskudd til transport av fisk mellom ulike regioner. Samtidig økte torskekvotene.

– Til tross for at kvotene ble tatt, ble verdien av torsken i 2009 redusert med hele 735 millioner kroner i forhold til 2008. De økte kvotene klarte altså ikke å kompensere for prisfallet, sier forskerne.

Flere bein å stå på

Det var de minste fartøyene, saltfiskprodusentene og torskeoppdretterne som ble hardest rammet. Men de som hadde inntekter fra annen virksomhet klarte å håndtere problemene bedre.

– Enkelte aktører la om drifts- og produksjonsmønsteret sitt vesentlig i forhold til tidligere år. Vi så en påfallende øking i torsk som ble fryst om bord i fartøyene. Flere ble reddet av sine eierandeler i lakseoppdrett og pelagisk fiske, som hadde god lønnsomhet mens torskesektoren slet, sier Dreyer.

Årets vintersesong ble avviklet uten store problemer. Viktige markeder kjøper igjen torsk, men til langt lavere priser enn tidligere år.

Referanse:

Dreyer og Bendiksen: 2010. I etterpåklokskapens lys - Finanskrisens effekter i torskesektoren, Nofima-rapport 23/2010.

Powered by Labrador CMS