– Fiskerne har en enestående oversikt og inngående kjennskap over sitt område i fjorden. Denne har kommet gjennom observasjoner de har gjort gjennom flere år og i ulike årstider.

– De kan også bidra med kunnskap som har blitt nedarvet gjennom generasjoner. Fiskerne ser også i praksis hvordan reguleringer og teknologi påvirker utviklingen av fisket, sier forsker Einar Eythórsson ved Nordområdeavdelingen i Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU).

Han har vært med på forskningsprosjektet Fjord ecosystems – Sami communities; local ecological knowledge and socio-ecological history , som har resultert i boken «Den gang var det jo rikelig med fisk» av Svanhild Andersen og Sigvald Persen.

Forskningen er basert på lokal økologisk kunnskap fra nåværende og pensjonerte fiskere med norsk og samisk bakgrunn. De har hatt sitt virke i fjordene Porsanger, Tana og Varanger.

Flere katastrofer for fiskebestanden

Forskningen som nå er gjort beskriver konsekvensene av fiskerivirksomhet. Den setter utviklingen både i et økologisk og samfunnsmessig perspektiv og ser på sammenhengen mellom disse.  

– Sildebestanden kollapset i 1969, en del av årsaken var omfattende småsildfiske i Finnmarksfjordene. Det tok hele 30 år å få opp igjen bestanden. På 1980-tallet fulgte en invasjon av grønlandssel, som førte til en ny økologisk krise.

– Samtidig fikk kyst- og fjordtorsken for dårlig beskyttelse slik at den nå er på “rødlisten” over truede bestander. Kongekrabben kom til Finnmark på 1990-tallet og begynte å vandre langs kysten i fylket. Skadevirkningene på lang sikt kjenner vi ikke resultatet av, sier Eythórsson.

Økosystemene i fjordene har alltid vært i endring. For forskere kan det derfor være vanskelig å si med sikkerhet hva som er naturlige faktorer og hva som er menneskeskapt.

– Men de tre katastrofene med sildebestanden, kysttorsken og kongekrabben er uten tvil menneskeskapt. En konsekvens er at fiskeriet er gått drastisk tilbake, opplyser Eythórsson.

Ny trussel for fjordene

Selv om man ser en større bevissthet i forhold til bevaring av fiskebestander i dag, står økosystemet i finnmarksfjordene i fare for å bli rammet av en ny trussel. På grunn av endringer i klima og algeplager langs kysten lenger sør, er det ventet at oppdrettsbransjen kommer til å flytte sin aktivitet nordover.  

– En slik utvikling vil medføre en ny utfordring for de sårbare økosystemene i Finnmark. Vi har tidligere sett store interessekonflikter i forbindelse med fiskeri, men i forbindelse med oppdrett kan vi trolig vente oss enda større konflikter. For å unngå flere av de katastrofene området har opplevd med sin fiskebestand tidligere, er en fornuftig forvaltning helt avgjørende.

Fjordene ikke prioritert

Fjordene har tidligere hatt liten prioritet innenfor havforskningen, fokuset har vært rettet mot sammenhengene i de store havområdene. 

– Vår forskning viser at forvaltningen har vært styrt ovenfra og utenifra. Dette har ofte gått på bekostning av lokale fiskere og lokalbefolkningen for øvrig. Dermed har lokalbefolkningens kunnskaper om fjordene ikke blitt tatt i betraktning innenfor forskning og forvaltning før nå i den senere tiden.

– Det haster med å ta vare på fjorden som ressurs, særlig i de sjøsamiske områdene. På sikt håper vi at nybrottsarbeidet i denne forskningen også skal komme andre deler av norskekysten til gode, avslutter Eythórsson.

Lenke: Forskningsrådets program Havet og kysten (HAVKYST)