Etter 30 år med forbud, kan flytetrål igjen bli et alternativ til bunntrål i fiske etter torsk, hyse og sei. En flytetrål påvirker ikke havbunnen og krever mindre energi enn en bunntrål.
Havforskningsinstituttet tester nå ut den nye flytetrålen som viser seg å fiske godt.
"Fangstene med den nye flytetrålen var gode. (Foto: Shale Rosen, Havforskningsinstituttet)"
- Tråleren «Atlantic Star» er ute og tester den nye flytetrålen. Båten har tatt flere hal på mellom 10 og 20 tonn torsk med den pelagiske trålen.
- Den største fangsten var på hele 45 tonn etter en times tauing, sier forsker Terje Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.
Han er med på utviklingen av den nye flytetrålen. Fangstene har utelukkende bestått av stor fisk med snittvekt på omtrent fem kilo.
Retur etter 30 år
I motsetning til bunntrålen, er ikke flytetrålen i kontakt med havbunnen. Flytetrål, som også kalles pelagisk trål, ble brukt til å fange torsk og hyse i Norge på 1960- og 1970-tallet.
Problemet var imidlertid at flytetrålen da tok svært mye småfisk. I 1979 kom det et forbud mot bruk av flytetrål i torskefiske.
Internasjonalt er det et stadig økende press for å få stoppet bruk av bunntrål fordi det hevdes at den ødelegger for mye av havbunnen. Trålnæringen er derfor interessert i den nye trålen som tillater fangst av torsk, hyse og sei uten bunnpåvirkning.
"Fangsten på vei inn i trålen. Den røde streken er bunnen av trålen mens de blå/grønne flekkene over er fisk. Dette er registrert av et ekkolodd montert i "taket" 120 meter inn i trålen. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)"
Det krever mindre energi å slepe en flytetrål sammenlignet med en bunntrål per kilo fanget fisk, med påfølgende reduksjon i drivstoffutgifter og NOx-utslipp.
Både utslippsreduksjoner og mindre bunnpåvirkning kan bidra til å bedre næringens omdømme.
Sorterer ut småfisk
Den nye flytetrålen er konstruert og bygget av Egersund Trål AS og er en modifisert og nedskalert versjon av en av deres kolmuletråler.
Åpningen på den nye trålen har en høyde på 40 meter og en bredde på 75 meter. Dette er godt under halve omkretsen av det som er vanlig for en kolmuletrål. Samtidig er åpningen betydelig større enn det som var vanlig da flytetrål sist ble brukt til bunnfiske.
For å få slutt på fangsten av småfisk er det nå montert inn en sorteringsrist som slipper ut små fisker. I trålposen er maskevidden 135 millimeter, som er samme maskevidde som brukes i bunntrål.
- Med sorteringsristen i tillegg svarer det i praksis til en maskevidde på 155 millimeter, mens det på 1960- og 1970-tallet ble brukt 110 mm, sier Jørgensen.
Skitt fiske
Annonse
Den nye trålen har fisket godt. En god del fiske er tatt på vel 100 meters dyp i området der havbunnen har vært på mellom 200 og 300 meter.
Dette betyr at en vanlig bunntrål ikke hadde klart å fange denne fisken. Trålen er konstruert for å tåle å komme i kontakt med havbunnen dersom det er sand- og mudderbunn.
- Det ser ut til at trålen fungerer bra. Siden fangstene bestod bare av stor fisk, gjenstår det en del uttestingsarbeid for å se hvor godt trålen klarer å slippe ut undermåls fisk, sier Jørgensen.
Trålen skal også testes ut på hyse. Disse forsøkene foregår nå.
Prosjektet har 3,6 millioner kroner i støtte over tre år fra Norges Forskningsråd.
